At befolkningen gjør regning med en rask avklaring på plagene sine og etterspør mer hjelp enn tidligere, skaper vekst. Foto: Trinity Health.

Folk bekymrer seg – helsetjenestene presses

Vi bekymrer oss mer for helsa – og forventer mer av helsevesenet. Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten skrus opp, og forskerne spår 20 prosent vekst de neste femten årene.

På oppdrag fra Helse Sør-Øst har sykehusforskere ved SINTEF utredet behovet for framtidig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. De har sett en sterk økning i tjenestebehovet de siste årene.

Mens befolkningen i Helse Sør-Øst økte med ti prosent i tiårsperioden fra 2002-2012, økte antallet av øyeblikkelig hjelp med hele 88 prosent i samme periode.

Ønsker en diagnose

Forskerne Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad mener tallene skyldes flere forhold, blant annet at folks terskel for å oppsøke spesialisthelsetjenesten er lavere enn tidligere, og at de forventer hjelpen skal skje raskt.
– Øyeblikkelig hjelp er jo tradisjonelt koblet opp til akutte fysiske lidelser, og man skulle tro at dette tallet ville ligge stabilt i forhold til folketallet. Men det vi ser er en sterk økning av utskrevne pasienter uten diagnose, sier Marte Lauvsnes.

Hun tror mye av fenomenet skyldes et økt bekymringsnivå hos folk – til dels skapt av media som hele tiden påpeker farene ved å leve. Men det er også en økt oppmerksomhet hos folk flest og hos fastleger på å komme tidlig i gang med behandling. Dette er positivt og kan ha som effekt at man avverger alvorlige sykdommer, eller gjør sykdomsforløpene enklere.

Forskerne kaller det forventningsvekst: At befolkningen gjør regning med en rask avklaring på plagene sine, og dermed etterspør mer hjelp enn tidligere, skaper vekst. Systemet svarer på forventningene.

Omstilling eneste løsning

– Dette er en trend vi også finner igjen i andre land, sier Myrbostad.
– Folk regner med og etterspør mer av tjenester. Folks forventninger, skrur opp aktiviteten i helsetjenestene. Med tanke på at helseforetakene allerede sliter med bemanning og en økning i antall eldre, er dette et problem.

I følge SINTEF kan Helse Sør-Øst møte og dempe veksten i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten gjennom endret organisering av diagnostikk- og behandlingstilbud, samhandlingstiltak, ytterligere overgang fra døgn – til dagopphold og intern effektivisering.

 

Referanse: Asmund Myrbostad m.fl.: Aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. SINTEF 2014.