Fem pasienter i Trondheim tester nå en løsning med nettbrett og en skreddersydd app utviklet av SINTEF. Fotot: SINTEF.

KOLS-pasienter unngår sykehusinnleggelse

  • Av
    Publisert 06.09.13
    Tidligere redaktør og skribent i Gemini

Ved hjelp av nettbrett rapporterer pasientene inn dagsformen sin. Sykehuset fanger opp tidlige symptomer, setter inn tiltak og unngår dermed innleggelse.

Produktdesigner Jarl Reitan og kollega Silje Bøthun er i gang med et forebyggende prosjekt for pasienter med langt utviklet KOLS. Fem pasienter i Trondheim tester nå en løsning med nettbrett og en skreddersydd app utviklet av SINTEF.

–Målet er at en tettere dialog mellom pasient og hjelpeapparat skal forhindre en “dupp” i helsetilstanden til pasienten og en forverring av sykdommen, sier Reitan.

FAKTA:

  • Prosjektet "HelsaMi" er støttet av Norges Forskningsråd med 18 millioner. Disse skal fordeles til:
    -   en tjenestemodell for hvordan helsepersonell skal serve syke
    -   et teknologiprosjekt for å lage teknologi for iPad'en + mottakersystem.
  • Industripartner er IMATIS og Oldenburg Medical (komplekse læringssystemer). Sistnevnte har allerede laget et sett av videoer.
  • Trondheim kommune og St. Olavs Hospital er samarbeidspartnere.
  • Helsevakta er en ny tjenestemodell, og har en vaktsentral for alle
    kommunens innbyggere, ikke bare kronisk syke.

 

Digital rapportering

Via app’en avgir pasienten en enkel rapportering hver dag til St. Olavs Hospital som mottar informasjon om dagsform. Pasienten får opp enkle, selvforklarende alternativer som “god” eller “dårlig” når han skal beskrive sin generelle dagsform. Han/hun kan også ringe opp vaktsentralen fra nettbrettet- hvis det er behov for å snakke med noen.

I tillegg jobber kommunen med å utvikle en helsevakt som vil fungere som et call-senter for kronisk syke. Her henter kommunen inn alle data som pasienten rapporterer hjemmefra – slik at de kan følge opp pasienten ved behov. Når dagsformen rapporteres inn daglig og dataene analyseres av helsevakta, trenger ikke pasienten bekymre seg for at en forverring ikke skal bli fanget opp.

Jarl Reitan på SINTEF  jobber med å få til bedre samhandling i helsesektoren.   Foto: Geir Mogen

Jarl Reitan på SINTEF jobber med å få til bedre samhandling i helsesektoren. Foto: Geir Mogen

Gjengangere

I dag er nemlig KOLS-pasienter gjengangere på sykehusene.

Klinikksjef Anne Hildur Henriksen ved lungeavdelingen på St. Olavs Hospital, opplyser at mange pasienter med langt utviklet KOLS havner inn på sykehus på grunn av akutt forverring. Hun viser til en skandinavisk studie der man fant at gjennomsnittlig liggetid til slike pasienter var 8,6 dager hver gang, og at 13 prosent av pasientene ble innlagt mer enn to ganger i løpet av året.


Nettbrett riktig medium

Nettbrett er valgt som medium siden verktøyet er lite stigmatiserende og kan brukes på mange områder. Mange av dagens hjelpemidler signaliserer det motsatte – med store knapper og en uvanlig utforming plassert sentralt på stua. Nettbrettet kan brukes av barnebarna når de kommer på besøk, og tanken er at brettet også skal gi tilgang til skriftlig info, videoer og kursing for pasienten.

– Kunnskap om sykdommen til brukeren en betydelig del av prosjektet og vil inngå i framtidig løsning. Vi ønsker at personer med KOLS skal få opplæring i egen sykdom – noe som vil gi dem oversikt og kontroll, forklarer Silje Bøthun. –Derfor er det viktig å få pasientene til å bruke mediet over tid. Vi har lagt inn spill som kabal, og fått forespørsel om både Facebook og Yr.no. I tillegg må vi gjøre app’en så interessant at den blir brukt.

Hvilken informasjon er det behov for?

Mange pasienter lider av KOLS i dag og er avhengig av tunge hjelpemidler. Foto: Thor Nielsen.

Mange pasienter lider av KOLS i dag og er avhengig av tunge hjelpemidler. Foto: Thor Nielsen.

Neste skritt for forskerne blir å forbedre produktet teknisk sammen med selskapet Imatis, og innholdsmessig sammen med brukerne.–Vi trenger å evaluere og få innspill på hva pasientene synes om rapporteringen. Samtidig jobber vi tett med sykehus og kommune- for å få tak i hva DE har behov for å få vite. Det pasientene har behov for å formidle, trenger ikke henge sammen med det sykehuset har behov for av informasjon, sier Bøthun.

I dag rapporterer Kolspasienter direkte til spesialisthelsetjenesten/sykehuset, men snart vil kommunene overta tjenesten.

Jarl Reitan mener at kommunene nok ikke har samme kompetanse for å ta riktige beslutninger i form av tiltak, og at nyordningen vil kreve god kommunikasjon mellom kommune og sykehus. –Hvis kommunens helsevakt har behov, kan de dele skjermflaten med sykehuset som kan gå dypere inn i materien og bestemme eventuelle tiltak, sier han.

 

Kommunene er interesserte

Foreløpig er Trondheim og Bærum kommune fremst i løypa på å prøve ut velferdsteknologi, men Stavanger er også med – og “randsonekommuner” som Bergen og Kristiansand synes prosjektet er interessant og kan bli med på et senere stadium.

Tanken er at pasientdataene blir gjort tilgjengelige både for pasientens lege og for sykehusets lungeavdeling. Det gjør begge bedre i stand til å følge aktivt med på pasientens sykdomsforløp, og åpner store muligheter for kommunikasjon og ressursutnyttelse på tvers.

–Kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste er en problemstilling som ikke bare begrenser seg til personer med KOLS. Prosjektet har derfor fått mye oppmerksomhet, og vi ble nylig nevnt i en ny Stortingsmelding, forteller Jarl Reitan ved SINTEF.