Framtidas laks kommer fra amerikanske patenter
Kronikk publisert 13.06.16
Selv om norske forskere har detaljert kunnskap om laksens genom, kan deler av denne kunnskapen være avhengig av lisens fra amerikanske interesser for å kunne utnyttes.
PATENTER: Selv om norske forskere har detaljert kunnskap om laksens genom, kan deler av denne kunnskapen være avhengig av lisens fra amerikanske interesser for å kunne utnyttes. DN skriver 19. april om kartlegging av laksens genom og de muligheter det medfører for Norge. Vi har nå sett et område hvor amerikanske interesser kan komme til å få stor kontroll over disse mulighetene.
CRISPR/Cas9 er et nytt verktøy for å endre gener i planter og dyr. Siden CRISPR kan tenkes brukt til å gjøre laks motstandsdyktig mot lakselus og sykdom eller øke veksten, vil det være interesse for at «CRISPR-laks» blir tillatt.
Det er i dag over 1250 kjente patentsøknader som omfatter CRISPR, ingen av disse er fra norske aktører. Figuren viser at det er amerikanske universiteter, myndigheter og industri som i hovedsak eier de grunnleggende patentsøknadene. Enkelt sagt så vil ikke en norsk CRISPR-laks kunne selges uten at oppdrettsnæringen deler gevinsten med amerikanske interesser.
Saken fortsetter under illustrasjonen.
Figur: Hvem eier eller kontrollerer CRISPR/Cas9-teknologiplattformen. Blått er akademiske institusjoner, rødt er kommersielle.
Det vi ser fra USA er at universitetene som eier teknologien nå overfører kontroll av rettighetene til oppstartsselskaper. Disse blir støttet av tunge investorer med kommersielle interesserer. Lisenser til norske forskningsmiljøer og oppdrettsindustri som utvikler ny teknologi basert på grunnleggende CRISPR-patenter, vil trolig måtte komme fra en av disse eksklusive rettighetshaverne. De beskriver sine ambisjoner som å «bygge allianser», «utvide vår plattform» eller «optimalisere vår pipeline». I realiteten er dette å beholde kontrollen eller å bli direkte engasjert i produktutvikling snarere enn å lisensiere bredt på ikke-eksklusive vilkår.
Hva betyr det for laksen? Ingen av dagens CRISPR-eiere diskuterer offentlig behovet for et bredt, ikke-eksklusivt, kommersielt lisensieringsprogram. Foto: Thinkstock
En historisk sammenligning er den banebrytende teknologiplattformen «rekombinant DNA», også kalt genspleising, som gjør det mulig å sette sammen arvestoff fra ulike organismer. I de 17 årene før patentene gikk ut, ga Stanford-universitetet lisenser til 468 selskaper. Stanford kunne ved å kontrollere teknologien gjennom patenter, gi lisenser på like vilkår til alle som ønsket å bruke den. Ingen av dagens CRISPR-eiere diskuterer offentlig behovet for et bredt, ikke-eksklusivt, kommersielt lisensieringsprogram.
I forskningsgruppen vår studerer NTNU sammen med CIP i Gøteborg hvordan immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker, opphavsrett og forretningshemmeligheter, kan brukes for bedre å styre kunnskapsutveksling. I boka «Forskning och nytta» går professor Ulf Petrusson fra CIP systematisk gjennom mange års erfaring med utveksling av kunnskap og teknologi mellom kommersielle og offentlige interesser. Metodikken han bygger, bruker vi nå i forskning på mekanismer som patentering av akademiske forskningsplattformer.
Norske forskere og næringsliv risikerer å miste konkurransefortrinn og innovasjonsmuligheter fordi de ikke eier deler av den nye teknologien. Vi studerer hvordan immaterielle verdier bedre identifiseres, kontrolleres og utnyttes. Denne kunnskapen kan bidra til å posisjonere norsk næringsliv bedre i forhold til forskningsplattformer som CRISPR.
Innlegget sto første gang på trykk i Dagens Næringsliv 10. juni 2016.
Norske forskere og næringsliv risikerer å miste konkurransefortrinn og innovasjonsmuligheter fordi de ikke eier deler av den nye teknologien.
