Hvilke egenskaper har de lokalsamfunn som takler dramatiske hendelser på en god måte? Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB scanpix

Hva skjer når været ødelegger hjemmet ditt?

Forskere skal studere hvordan norske lokalsamfunn takler klimaendringer og ekstremvær.

«Ivar», «Mons», «Dagmar» og «Berit». Kjentfolk du gjerne møter på butikken og bussen, men også eksempler på ekstremvær som har herjet norske lokalsamfunn de siste årene.

De samfunnsøkonomiske følgene av slike ekstreme værhendelsene er enorme, men uerstattelige verdier har også gått tapt og mennesker har mistet hjemmene sine. Siden ekstremvær er én følge av klimaendringer, vet vi at vi må forberede oss på å ta imot flere «Ivar-er» og «Berit-er» i årene som kommer.

KT1A4783

Gunhild Setten er professor i geografi ved NTNU og leder av forskningsprosjektet ClimRes.

Klimaforskere ved Geografisk institutt ved NTNU har tidligere kartlagt hvor sårbare norske kommuner er for flom, skred og storm, og hvor sårbar befolkningen i kommunene er for voldsomme naturhendelser. Gjennom et nytt forskningsprosjekt skal de nå skaffe ny kunnskap om egenskapene som lokalsamfunn må ha for å forberede seg på og håndtere naturskade og klimarelaterte hendelser – og hvordan de skal klare å komme seg på beina igjen etterpå.

Kjempet mot flammene

Vi skrur tida tilbake til januar 2014. I løpet av noen dager blir tre norske lokalsamfunn rammet av store branner. Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya har flere ting til felles. Værforholdene er krevende, og vind og tørke gjør at flammene sprer seg raskt. Samtidig bretter naboer opp ermene, frivillige deltar i arbeidet med slokking og evakuering og bygdefolket tar vare på alle som er direkte berørt av brannene.

Storbrannene snur livet opp-ned, men lokalbefolkningen får skryt for måten de takler katastrofen på, og de tar raskt fatt på veien videre. Hvilke egenskaper er det disse tre lokalsamfunnene har som gjør at de takler de dramatiske hendelsene på akkurat denne måten?

Det er nettopp dette forskerne ved Geografisk institutt skal se nærmere på.

Hvem har ansvaret?

Gunhild Setten er professor i geografi ved NTNU og leder av forskningsprosjektet Climate Change and Natural Hazards: The Geography of Community Resilience in Norway (ClimRes).

Hun forteller at det ofte oppstår diskusjoner om ansvarsplassering etter store naturhendelser. I TNS Gallups Klimabarometer fra 2013, en undersøkelse om nordmenns holdninger i klima- og energipolitiske spørsmål, sa for eksempel to av tre at de mente regjeringen hadde størst ansvar for å begrense risikoen for naturskader.

– Kattmarka i Namsos, Ålen, Lærdal og Odda. Vi ser at det gjerne oppstår en forhandlingssituasjon i etterkant av hendelsen, om hvem som skal ta ansvaret. Det kan bli kontroversielt, sier hun.

Sånn er det derimot ikke alltid. Flatanger kommune har for eksempel behandlet byggesaker i rekordtempo etter storbrannen i januar 2014.

– Det finnes mange stedspesifikke egenskaper som det er viktig at vi forstår, og det gjøres dessuten lokale tilpasninger. Hvilken type hendelse det er snakk om har også stor betydning, sier Setten.

Feltarbeid i norske lokalsamfunn

Allerede i august, én måned etter oppstarten av forskningsprosjektet ClimRes, reiste doktorgradsstudent Silje Aurora Andresen til Lærdal for å intervjue innbyggerne og samle inn data til prosjektet. I januar 2015, ett år etter storbrannen, besøkte hun nok en gang Lærdal – og da ble lærdølene invitert til et åpent møte med forskeren.

– I dagens debatter om sentralisering og sammenslåing, om skadefare og motstandsdyktighet, kan denne forskningen bidra med et alternativ til debatten som påstår at større er bedre. Og selv om et lokalsamfunn er spesielt utsatt eller sårbart, betyr ikke det nødvendigvis at dette lokalsamfunnet ikke har evner til å takle ekstremhendelser, sier hun.

Som en del av ClimRes-prosjektet skal det også gjøres feltarbeid i andre norske lokalsamfunn som har blitt rammet av ekstremvær eller andre store naturhendelser.

Det skal blant annet gjennomføres intervjuer med innbyggere, det skal gjennomføres en stor nasjonal spørreundersøkelse om temaet, og det skal utvikles kart som visualiserer hvor motstandsdyktige lokalsamfunn er mot klimaendringer. Den nye kunnskapen vil igjen bli brukt i arbeidet med lokal klimatilpasning.

ClimRes-prosjektet inngår i et nytt nordisk senter for fremragende forskning på resiliens, altså evnen til å håndtere kriser, og samfunnssikkerhet, hvor tilsvarende problemstillinger for Norden skal undersøkes.