Nesespray mot heroinoverdose
Det er langt flere som dør av overdose i Norge enn av trafikkulykker. En ny nesespray kan redde flere liv, og forhindre at ambulansepersonell blir stukket av sprøyter brukt på rusmisbrukere.
Neste år skal sprayen testes ut blant 260 reelle overdosetilfeller i Oslo og Trondheim.
– Hvert år er det 1000 uttrykninger med ambulanse knyttet til overdose i Oslo, sier Arne Skulberg, anestesilege og doktorgradsstipendiat ved NTNU. Han vant nylig den nasjonale finalen av Forsker Grand Prix.
Narkomane fortjener nye medisiner
– Det er langt flere som dør av overdose i Norge enn av trafikkulykker. Rusmisbrukere fortjener nye medisiner, som må forskes og reguleres like godt som for andre pasientgrupper, mener Skulberg ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.
Forskning uten samtykke
I all forskning som omhandler mennesker, skal de som inngår i studien gi sitt samtykke på forhånd. Det er ikke mulig med narkomane som har tatt overdose. Det kan gis unntak fra dette hvis man spør pårørende eller at de narkomane gir sitt samtykke etterpå. Ingenting av dette er mulig i denne studien. Vi kan ikke spørre pårørende, og etter en overdose er ingen i stand til å ha en klar oppfatning. Vi kan derfor få unntak fra disse reglene fordi forskningen er av stor betydning for dem dette angår. Vi kommer til å informere om studien gjennom å være tydelige på gata, på hospitser og andre steder hvor narkomane oppholder seg. Det har aldri før vært gjennomført en slik studie på nalokson ved overdoser, slik vi skal gjøre nå.
Dette forteller doktorgradsstipendiat og anestesilege Arne Skulberg, og professor Ola Dale ved NTNU.
Han har sammen med professor Ola Dale og forskerlinjestudent Ida Tylleskär ved NTNU utviklet en nesespray mot overdose. Målet er at nesesprayen skal bli delt ut til alle rusmisbrukere, politi, vektere og ambulansepersonell slik at flere liv kan reddes.
Slutter å puste
– Mange av overdosedødsfallene skjer etter en pause i misbruket, som for eksempel etter et soningsforhold, sier Skulberg.
Når det blir for mye heroin i kroppen, bedøves pustesenteret i hjernen. Rusmisbrukeren puster altfor sakte, eller slutter helt å puste. Døden inntreffer hurtig hvis det ikke gis pustehjelp eller settes en sprøyte med motgift.
I dag setter ambulansepersonell sprøyter. Noen ganger rett i en muskel, andre ganger rett i blodåren.
Alle kan gi motgift
– Det er ikke alle narkomane som er i stand til å gi pustehjelp til en kompis munn-til-munn. Det er heller ikke alle vektere, pårørende eller ansatte på hospitser som føler seg kompetente til verken å sette sprøyter med motgift, eller å gi munn-til-munn til narkomane. Med denne nesesprayen kan alle lett gi livgivende og effektiv hjelp, sier Skulberg.
Han jobber i ambulansetjenesten i Oslo i tillegg til jobben som forsker.
Høy risiko for blodsmitte
– Vi finner de vi skal hjelpe i et smug, bak en container eller under en bru. Det kan være mørkt og arbeidsforholdene er krevende. Det vil være til stor hjelp å slippe å sette sprøyter under slike forhold. Når rusmisbrukeren våkner etter en overdose, kan de være både sinte og redde. I oppstyret hender det at ambulansepersonell blir stukket av den samme sprøytespissen som ble brukt på rusmisbrukeren, sier Skulberg.
Helsepersonell kan finne de de skal hjelpe i et smug, bak en container eller under en bru. Det kan være krevende å sette sprøyter. Foto: Kåre Eide, Oslo Universitetssykehus
– Det er høy risiko for blodsmitte for dem som jobber med narkomane. Med en nesespray slipper man søl med blod og smittefaren minimeres, sier Dale.
Testet på 17 medisinstudenter
I mange år har medikamentet nalokson blitt brukt i sprøyteform – som motgift ved heroinoverdoser. Det samme medikamentet blir brukt i nesesprayen.
Det har vært krevende å finne den riktige doseringen. Forskerteamet har testet ut sprayen på 17 medisinstudenter, og sammenlignet dette med å sette medikamentet intravenøst.
Målingen gikk ut på å sjekke hvor stort opptak i blodet som skjer med de ulike metodene. Medikamentet virker kun hvis man har heroin eller tilsvarende midler i kroppen. Det eneste testpersonene opplevde var litt ubehag i nesen. Resultatet av opptak i blodet gjennom nesen var meget lovende.
Både sprøyte og spray
Når nesesprayen nå skal testes ut på rusmisbrukere, får ambulansepersonell en pakke med både spray og sprøyte som begge skal brukes ved overdose. Det er medikament kun i den ene av dem. Studien er blindet ettersom vurderingskriteriene av hva som fungerer best, ikke er helt presise.
Med denne nesesprayen er målet at alle lett kan gi livgivende og effektiv hjelp. Foto: Kåre Eide, Oslo Universitetssykehus
Når ambulansepersonell kommer til en overdosesituasjon gir de først pustehjelp. Så skal både sprøyten og nesesprayen brukes. Så startes stoppeklokka. Det skal ta tiden på når de tar sitt første åndedrag selv, når de puster jevnt selv, når øynene åpnes og når de begynner å bevege seg.
Rett på god hjelp
– Rusmisbrukere er unge folk som har et stort potensiale for å leve et langt og godt liv helt til sitt siste hjerteslag. De har også rett på like god hjelp mot sin sykdom som det andre har. Det er mange politikere som er veldig opptatt av at narkomane skal bli rusfrie. I mellomtida er det altfor mange som dør. Med denne nesesprayen kan flere overleve slik at de en dag kan bli rusfrie, sier Skulberg.
Forskningen er finansiert av Lærdalsfondet for Akuttmedisin, NTNU, St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Statens Legemiddelverk har bidratt sterkt som rådgivere i lys av et meget komplisert regelverk. Forskerteamet er i gang med et samarbeid med et norsk farmasøytisk selskap.
