Elbilbatterier kan få fem ganger så langt liv Bilfabrikanter og andre ivrer etter å ta i bruk litium-svovelbatterier (Li-S). De lagrer mye mer energi, veier mindre, og er tryggere og raskere å lade enn dagens litium-ionbatterier. Billigere å produsere, er de også. Men, neste generasjons vidunder-batteri har ett, stort problem: De blir veldig fort utslitt. SKYTTEL-EFFEKTEN • Årsaken kalles skyttel-effekten. Det handler om kjemiske stoffer, litium poly- sulfider, som dannes når batteriet er i drift. Stoffene beveger seg mellom elektrodene, den positive katoden og den negative katoden, i batteriet. Det er det som gjør at litium-svovelbatterier raskt brytes ned og taper kapasitet. Inne i et batteri sitter også en separator. Det er en skillevegg mellom elektrodene, som gjør at det virker effektivt og hindrer kortslutning. LAGET SMARTFILTER • Forskerne har utviklet et spesielt belegg som legges utenpå skilleveggen. Belegget har fått navnet: HiSep-II. – Det får skilleveggen til å virke som et smartfilter. Det blokkerer de skadelige kjemiske stoffene, og lar nyttige litiumioner passere fritt, forklarer postdoktor Önder Tekinalp. Levetiden til et batteri måles gjerne i ladesykluser. Én syklus er det samme som én fullstendig opplading og en fullstendig utlading. Li-S-batterier med HiSep-II kan øke antall ladesykluser fra 200 til 1000. Det betyr 5 ganger så lang levetid. SLANKET MED 200 KG • Batteripakken i en elbil har mange deler. Ifølge forskerne kan teknologien slanke en 800 volts batteripakke med over 200 kilo. Det igjen, betyr betydelig bedre effektivitet og mye lengre rekkevidde. Tekinalp mener forskningen bidrar til at Li-S-batterier nå rykker opp som et reelt alternativ for elbiler. De har tatt patent på HiSep II, og jobber sammen med NTNU Technology Transfer for å få teknologien ut i markedet. Forskerne mener den etter hvert kan brukes over alt der det trengs lette, sikre, kraftige batterier, som i luftfart, romfart, droner og elektriske fartøy. Kontaktinformasjon onder.tekinalp@ntnu.no 900 77 760 estilling En ny oppfinnelse kan gjøre dagens tunge elbilbatterier lettere, sikrere og øke rekkevidden. Av Sølvi W. Normannsen Det er slik de lærer hva demokrati betyr. Storstad etterlyser mer lek i de første skoleårene. Det bygger sosial kompetanse og fellesskapsfølelse. – Felles lek og regler skaper forståelse for at andre er viktige. Forskning viser at større likhet er bra for alle. Unger må oppleve at de har verdi fordi de betyr noe for andre. GUTTA GJØR DET DÅRLIGERE • En økende andel gutter presterer dårligere enn jenter, med unntak av i matematikk. Det handler om motivasjon. – Vi fremstiller skolen som et springbrett til universitetet. Men ikke alle vil dit. Det kan svekke motivasjonen for læring i seg selv. 14 prosent av elevene sier nå at de ikke vil ta mer utdanning etter ungdomsskolen, opp fra 5 prosent i 2016. FALSKE NYHETER • Guttas økte skepsis til likestilling handler også om påvirkning fra sosiale medier. Analysen viser at høy tillit til digitale medier og politisk aktivitet på nett henger sammen med endringen i holdningene. – Mange av disse guttene føler seg misforstått og oversett i det øvrige samfunnet. Hos enkelte influensere opplever de å bli sett og forstått. Budskapet er ikke nødvendigvis sant, men det fyller et behov. Storstad tror også måten vi snakker om likestilling på kan virke fremmedgjørende for gutter. Fortellingen er ofte vinklet som jenters kamp – noe ikke alle gutter kjenner seg igjen i. – Kanskje handler ikke skepsisen om motstand mot likestilling, men om et behov for å bli hørt. Til syvende og sist handler det om kunnskap: – Kunnskap er det beste forsvaret mot falske nyheter. Men kritisk tenkning kan ikke læres i et vakuum – den må bygges på et fundament av basiskunnskap. Skolen har en nøkkelrolle i å formidle demokratisk forståelse. Men lærerne klarer det ikke alene. Kontaktinformasjon oddveig.storstad@ntnu.no | 481 19 497 NYHETER Forsker Önder Tekinalp med det supertynne belegget til batteriskilleveggen. SMARTFILTER Foto: Sølvi W. Normannsen 9 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=