Tøft for minoriteter – også i Norge De politiske omstendighetene i verden har satt minoriteter under økt press. I Norge er vi stolte av å være et av de mest rettferdige og likestilte samfunnene i verden. Men hvordan står det egentlig til? Nylig publiserte SINTEF-forskerne Kari Sand og Roshan das Nair en studie som utforsker minoritetsstress i Norge. De fant at mange følte seg usynlige, usynliggjort eller hypersynlige på en stressende måte. BRED STUDIE • Forskerne intervjuet ti personer som representerte ulike minoritetsidentiteter: seksuelle-, kjønns-, og etniske minoriteter, urfolk, flyktninger og asylsøkere. Noen av deltakerne hadde dobbel minoritets-identitet, for eksempel etnisk minoritet og homofil. Deltakerne i studien rapporterer om opplevd minoritetsstress i mange sammenhenger, særlig i møter med helse- vesenet, men også på jobb, skole og til og med på gata. Et hovedfunn er at mens noen opplever at de er en veldig synlig minoritet, opplever andre å være usynlige eller bli usynliggjort og glemt, forteller das Nair. Deltakerne ga flere eksempler. Ett av dem var et foreldrepar av likt kjønn som reagerte på bruken av betegnelsen «mamma og pappa» i et brev fra barnets skole. Opplevelsen var at deres familie var ikke-eksisterende. En annen informant med afrikansk utseende fortalte om medstudenter som ikke hadde noen forventninger til ham. – Hans tolkning var at medstudentene trodde at mennesker fra afrikanske land ikke har gått på skole, og derfor ikke i stand til å delta i like stor grad, forteller das Nair. – Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er noe mange opplever hele tiden, og det er summen av de negative hendelsene som fører til minoritetsstress, utdyper Sand. VANSKELIG OGSÅ HER • Dette er en av de første store studiene om minoritetsstress i Norge. Resultatene har flere likheter med tidligere studier, for eksempel fra USA og Storbritannia. – Vi skal ikke tro at Norge er bedre enn andre når det gjelder likestilling, diskriminering eller rasisme. Opplevelsen av minoritetsstress kan være like sterk her, konkluderer Sand. – På grunn av minoritetsstresset velger flere av våre informanter å skjule sin minoritetsidentitet. Dette kan gi negative konsekvenser på sikt, som depresjon og selvmordstanker, forteller Sand. – Folk som jobber i offentlig sektor eller yter tjenester til publikum, forstår sitt ansvar. Vi må også verne om lover og rettigheter som skal beskytte minoriteter, slik at de ikke brytes ned. Det skjer nå andre steder i verden, advarer Sand. Kontaktinformasjon kari.sand@sintef.no | 412 31 132 Mange føler seg usynlige, usynliggjort eller hypersynlige på en stressende måte. Av Håvard Egge 99 PROSENT NØYAKTIGHET • Men roboten må også lære å håndtere ulike former og størrelser. Til dette brukte forskerne bilder av 30 forskjellige hverdagsobjekter med ulik form, tekstur og materiale. Så la de til KI-algoritmer, som likner på det ChatGPT bruker. Disse ble tilpasset visuelle data, i stedet for tekst. Den avanserte algoritmen gjør det mulig for roboten å fokusere på de viktigste delene av bildene for å oppdage når et slipp er i ferd med å skje, slik at den kan reagere i tide og justere grepet for å forhindre at objektet glir ut. Nå klarer roboten å detektere slipp på objekter med ulik form, tekstur og materiale som den aldri har sett før i 99 prosent av tilfellene. – Det er et viktig gjennombrudd i utviklingen av taktil intelligens, og et avgjørende skritt mot å gjøre roboter i stand til å utføre nye, mer komplekse oppgaver i industrien og hverdagen i fremtiden, avslutter Misimi. Kontaktinformasjon ekrem.misimi@sintef.no | 982 22 467 NYHETER Forsker Ekrem Misimi i SINTEF I USA blir transpersoner nektet innreise. I Storbritannia har høyesterett slått fast at transkvinner ikke kan bruke enkeltkjønnede rom, og i Ungarn forbys prideparader. Minoritetspersoner er under et økende press. FORSKER MED MIT STRESS Foto: Henriette Krogness Foto: Adobe Stock 7 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=