KORTNYTT Overvåker helsa med mikrobrikke i kroppen Selskapet InVivo Bionics, et knoppskudd fra SINTEF MiNaLab, har laget en mikrobrikke med sensorer som overvåker trykket i urinblæra. Implantatet er bare én kvadratmillimeter stort, og skal hjelpe leger å velge riktig behandling. Får selskapet løsningen ut i markedet, vil det bety et kjempeløft i livskvaliteten for alle med blæreproblemer, som forstørret prostata og urinlekkasje. På sikt er målet å ta i bruk teknologien for andre typer lidelser. Mikrobrikker i kroppen kan også overvåke helsetilstanden til personer med kroniske lidelser, som diabetes. Gå, snakk og lær Kan bevegelse i undervisningen ha positiv effekt på læring? Det har førsteamanuensis Karen Bauer på Institutt for lærerutdanning ved NTNU testet ut. Hun underviser i fremmedspråk og i tre semestre byttet hun undervisningsform. Frivillige studenter fikk bytte ut stillesitting med bevegelse og gåturer, slik filosofene i antikkens Hellas også gjorde. Et klart flertall opplevde at spaserturen gjorde dem mindre trøtte, mer konsentrerte og motiverte. Samtlige ønsket en videreføring av metoden i andre fag i lærerutdanningen, og mange ønsket å prøve ut metoden i egen undervisning. Foto: Karen Bauer Varme opp før du løper? Å varme opp før løping høres veldig riktig ut, men er ikke alltid det. Det spørs hva slags økt du har foran deg, mener SINTEF-forsker Torstein Dalen-Lorentsen. Poenget er å finne den riktige balansen, å varme opp akkurat nok til at kroppen er maksimalt klar for prestasjonen. Jo mer intens og kortvarig økta er, jo lenger bør oppvarminga vare. Bikker det over med for mye oppvarming, går det utover prestasjonen. Foto: Lena Gill Giftstoffer i fugl Fluorholdige stoffer (PFAS) finnes i tusenvis av varianter og kalles ofte evighetskjemikalier. De brytes aldri eller svært langsomt ned, men hoper seg opp i natur, fugler, dyr og menneske- kropper. NTNU-forskere har tatt leverprøver fra vadefugler med opptil 180 ganger så mye PFAS som før. Økningen kan skyldes en ny analysemetode, men funnene viser hvor viktig det er å forske mer på kildene til PFAS og virkningen på vadefugler, dyr og mennesker. Gjendiktet Ovid på 16 år Det tok NTNU-professor Thea Selliaas Thorsen 16 år å gjendikte Metamorfoser av den romerske poeten Ovid til norsk. Eposet har 12 000 verselinjer, fordelt på 15 bøker. Den særegne stilen krever nøye gjendikting. Ovid levde i Romerriket fra år 43 før vår tid til ca. år 17 etter vår tid. Metamorfoser har til hensikt å utfordre oss moralsk. Det kan leses som en større kritikk og advarsel mot overdreven selvopptatthet eller å være ufølsom overfor andre. Selv sier Thorsen at hun får gåsehud av fortellerkraften i verket. Målet hennes er å oversette alt av Ovid. Foto: Marie Antonsen Foto: Lena Gill 62 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=