en app til å heve øyenbrynene eller glatte ut rynker. Andre derimot, bruker manipulasjon til å lure seg gjennom grensekontroller, sier Busch. En av de mest utspekulerte metodene for å få til det, er såkalt «morfing». – Morfing er når man smelter sammen to bilder av to forskjellige personer til ett. Bildet vil da dele likheter med begge ansiktene det tar utgangspunkt i, og gjør det mulig at to personer kan bruke samme pass, forklarer han. At dette kan være problematisk har man allerede vært klar over en stund. Men det var først da en av studier i 2022 viste at profesjonelle kontrollører slapp gjennom nesten én tredjedel av de morfede bildene de ble presentert for, at varsellampene for alvor begynte å blinke. KAN BLI LÆREMESTRE • Dette er noe av bakgrunnen for at forskere nå har undersøkt om supergjenkjennernes egenskaper kan overføres til andre oppgaver. Oppgaver som strengt tatt ikke har med gjenkjenning å gjøre. – Ikke bare er supergjenkjennere vi har studert, betydelig bedre enn kontrollgruppen til å oppdage morfede bilder. De er også flinkere til å oppdage når de blir presentert for autentiske, umanipulerte bilder, forteller Busch. At supergjenkjennerne presterer så godt på andre oppgaver vi mennesker vanligvis sliter med, er gode nyheter. Og det er ikke fordi alle stillinger som involverer denne typen oppgaver nå kan besettes med supergjenkjennere. Frøy Løvåsdal er seniorrådgiver i Politidirektoratet og har samarbeidet med biometrimiljøet ved NTNU i Gjøvik siden 2012. Hun er nå i gang med en offentlig doktorgrad ved samme institutt som Busch, og har vært involvert i den ovennevnte forskningen. Løvåsdal for- klarer at den kanskje mest lovende bruken av supergjenkjennere for norsk politi er som en slags læremester: – De virkelig gode morfede bildene er nesten umulig å oppdage, både for mennesker og for de algoritmene vi har i dag. Heldigvis tyder ting på at trening hjelper, sier Løvåsdal. MEDFØDT EVNE • Mye tyder på at super- gjenkjennernes helt spesielle evner er medfødt. Men det betyr ikke at andre ikke kan trenes til å bli bedre til å gjenkjenne ansikter og manipulerte bilder. – Man kan ikke bare bestemme seg for å bli en supergjenkjenner. Men det vi ser i forskningen vår, er at deltakerne blir bedre til å oppdage manipulerte bilder bare ved å delta i eksperimentene, forklarer Løvåsdal. Hun peker spesielt på to bruksområder for supergjenkjennere: – Klarer vi å forstå hva som gjør supergjenkjennere så flinke til å huske og sammenligne ansikter, kan vi bruke denne kunnskapen til å lage bedre treningsopplegg for de relevante jobbene. Ved å utstyre supergjenkjennere med sensorer som fanger opp øyebevegelsene deres, har forskerne allerede opparbeidet seg en viss forståelse for hvilke områder ETTERFORSKNING MANN ETTERSØKT: Supergjenkjennere kan kjenne igjen personer under svært krevende forhold. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes gemini • 2025 34
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=