En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars. Av Georg Mathisen enk deg at du kommer inn i et lukket rom som har vært fullt av folk i over 23 år – uten en eneste mulighet til å åpne vinduet for å få inn frisk luft. Hvordan tror du det lukter? Ikke så verst, faktisk. Ikke så lenge luftbehandlingssystemene virker godt og du i tillegg har Atle Honne og «Anita» til å passe på. Men det er ikke lukt som er det viktigste når SINTEF-forsker Honne passer på luften på den internasjonale romstasjonen ISS. Nei, her står det bokstavelig talt om liv og død. Derfor må luftkvaliteten overvåkes hele tiden. VANT VM I GASS • Den jobben klarer Honne og kollegene bedre enn noen andre i hele verden. Det beviste de første gang allerede i 2000: – NASA arrangerte en åpen konkurranse med blindtesting. Vi fikk to beholdere med ukjente gassblandinger som vi skulle måle. Der vant vi med god margin, forteller han. «Vi», det er SINTEF og den tyske partneren OHB System. De norske forskerne står for analysene som finner ut hva luften inneholder. En av de andre finalistene i NASA-konkurransen brukte den samme teknikken, men ikke den samme analysemetoden. Noen år senere var Anita på plass på romstasjonen. – Vi har oppdaget ting som ingen hadde tenkt på, engang, om gasser i luften, sier Honne. Nå er systemet modernisert og for- bedret. Anita2 har vært i drift i bane rundt jorden siden mars 2022. KRITISK LEKKASJE • I fjor høst fikk verden se et godt eksempel på hvor viktig det norske systemet er. Da oppsto det en lekkasje fra utsiden av den russiske delen av den internasjonale romstasjonen. Mannskapet om bord var aldri i fare. Men flere romvandringer ble utsatt for å unngå at dråper av kjølevæsken som lekket ut, skulle havne på romdraktene til astronauter og kosmonauter på tur utenfor selve romstasjonen. Da det senere skjedde, viste målingene at luften fortsatt var trygg. Det hele hastet så mye at det ikke var tid til å oppdatere programvaren som Anita2 bruker på romstasjonen. Dataene måtte analyseres nede på bakken, på laboratoriet i Oslo. NASA og den europeiske romfarts- organisasjonen ESA har nettopp blitt enige om at den norske sensoren skal fortsette så lenge som mulig – det vil si helt til den er utslitt. Og skulle den bli utslitt raskere enn ventet, så blir bakkemodellen skutt opp for å overta. Nede på bakken står det nemlig et eksemplar til. KOSTER MILLIONER • Hvis du lurer på hvor viktig luftsensoren er for romstasjonen, så får du et inntrykk bare ved å telle penger. Gassmålesystemet veier 37 kilo. Bakkemodellen veier enda litt mer. Å få noe opp fra jordoverflaten til ISS koster over en kvart million kroner per kilo. Det lønner seg likevel. En arbeidstime på romstasjonen koster over en million kroner. Hvis en astronaut føler seg litt dårlig en dag, løper millionene fort. – Det ligger ekstremt høy verdi i å holde astronautene i god form, fastslår forskeren. TIL MÅNEN OG FORBI… • Den norske sikringen av astronautenes og kosmoT • ANITA (Analysing Interferometer for Ambient Air) er en luftanalysator som overvåker mange gasskomponenter. • Foreløpig er ANITA2 kalibrert for å måle 48 sporgasser samtidig, men antallet kan økes etter behov. • ANITA måler hvordan gassene tar opp (absorberer) infrarød stråling. • Ulike gasser tar opp forskjellige deler av de infrarøde strålene. Det betyr at hver gass får sitt eget «fingeravtrykk». • ANITA klarer å skille gassene fra hverandre selv om disse finger- avtrykkene ligger oppå hverandre. DETTE ER ANITA2 57 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=