Karstensen er også mannen kjennere snakker om når de snakker om å bruke høytemperatur-sementovner for å kvitte seg med farlig avfall og kjemikalier. I fjor ble han hyret inn som rådgiver for FNs miljøprogram «Technical Advisory Group», som har som mål å gi råd om hvordan verden kan oppnå nullutslipp innen 2050. Det er litt av en jobb å gå løs på, men det er håp, det er det alltid. – Da vi startet i 2006 på et tolvårs prosjekt i Kina, var det kun én eneste sementfabrikk som benyttet avfall i tillegg til kull som brensel. I dag er det hundrevis av sementfabrikker som driver med samprosessering, og som i tillegg er blitt en hovedstrategi i kinesisk avfallshåndtering, forteller Karstensen. Det samme skjer i India, og det er bra for miljøet. Til sammen står de to landene alene for over halvparten av all sement som produseres i verden. – Vi er nå i ferd med å gjøre en sluttrapport på et 14-års prosjekt i India, der de i snitt erstatter tre prosent av kullet med avfall. Skjønner du hva jeg sier, skjønner du potensialet? Karstensen svarer selv på spørs- målet sitt. – India produserer hundrevis av millioner tonn med avfall, men de har knapt begynt å utnytte denne muligheten i sementindustrien. Da vi startet i Kina, var situasjonen at andelen var 0,1 prosent, basically ingenting. – Jeg har ikke de siste tallene på kullerstatning i Kina, men i Europa ligger de i snitt på 50 prosent. Og én ting er sikkert, ifølge Karstensen. – Kina og India kommer etter i full fart. Noen av de mest ambisiøse sement- produsentene i India prøver å bli karbonnegative allerede i 2035–2040. Offisiell politikk går ut på at hele landet skal bli karbonnøytralt i 2070. Men det er ikke gjort i en fei. Det ene er økonomiske omkostninger. Å tenke nytt, er også en faktor. Så er det et villnis av forskrifter og lover som må følges, men ikke minst må Karstensen gjøre sitt for å påvirke: I praksis handler det om å jobbe tett med regjeringer, FN-systemet, verdensbanken og ikke minst sementindustrien for å selge dette inn som muligheter til både å øke kapasiteten på avfallshåndteringen og samtidig redusere utslipp av CO2. Så er det all plasten, da. PLASTPROBLEMET • Ok, her kommer tall som folk kan få bakoversveis av: De siste 70 årene har vi greid det mesterstykket å lage 6,3 milliarder tonn med plastavfall. Ni prosent er resirkulert og 12 prosent brukt som brensel. Resten er på havnet fyllinga eller enda verre; i havet. I et pilotprosjekt i Vietnam fant Karstensen og kolleger i SINTEF ut at det å brenne ikke-resirkulerbart plastavfall likevel ikke er en miljøbombe. Dioksiner, som er giftige for dyr og mennesker, dannes ikke når denne type plasten brennes i en høytemperatur-sementovn. Det betyr at kravene til de internasjonale utslippsgrenseverdiene følges. Noen steder haster det veldig. – I Thailand er det 2.500 såkalte «dump sites», avfallsdeponier, som inneholder til sammen 200 millioner tonn med plast. Dette er plast som gradvis blir degradert til mikroplast, som siger ned i grunnvannet, ut i elver og ender i havet. Dette er fremtiden vi ser for oss, hvis ikke vi gjør noe med disse tingene nå, sier Karstensen. Å møte motstand mot forandring, er en del av jobben til SINTEF-forskeren. – Det er helt åpenbart at du møter noen som er ute etter å mele sin egen kake og så videre. Det kan være masse motstand mot forslagene, fordi løsningen virker så veldig enkel. For det er veldig enkelt og nærmest genialt hvis du gjør det på en ordentlig måte, sier Karstensen. DUMME SPØRSMÅL • Harald Justnes fyller 69 til høsten. På SINTEF kan han jobbe til han blir 72. Det er blitt klapp på skuldra, men også blomsterkvast og SINTEFs pris for fremragende forskning. For ordens skyld; kollega Tobias Danner fikk pris han også, etter å ha laget oppskriften for en grønnere betong med kalsinert leire som sement- erstatning. Med en doktorgrad i katalyse, begynte Justnes å jobbe med betong i 1985. – Jeg hadde null peiling på sement. For meg var det et grått pulver som ble hardt når det ble blandet ut i vann, og jeg visste ikke en gang hva problem- stillingen var. Men jeg fikk jobben. De fleste på betong «hatet» kjemi, og jeg leste alle bøkene jeg kunne komme over. – Jeg stilte alle de dumme spørs- målene selv. Det var egentlig en fordel å ikke være utdannet innen fagfeltet, sier Harald Justnes. ■ Kontaktinformasjon Harald.Justnes@sintef.no | 930 58 688 Miljøvennlig betong har blåleire som en viktig ingrediens. Leira er å finne nesten over alt, også på norske strender. Dette bildet er tatt på Hitra i Trøndelag. Foto: Øystein Lie 51 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=