om at gasskraftverk kunne bli rene med tanke på CO2-utslipp. Han sørget for at SINTEF fikk et prosjekt hvor Statoil (nå Equinor), Saga og Norsk Hydro skulle delta for at forskerne skulle gjøre en større studie av CO2-injeksjon på kontinentalsokkelen. Det ble starten på det som senere skulle skje på gassfeltet Sleipner. Dette store feltet ble oppdaget allerede i 1974. Men gassen inneholdt hele 9 prosent CO2: mye mer enn de 2,5 prosentene som var akseptabelt å selge. Derfor måtte Statoil og partnerne gjøre noe med klimagassen da de la frem planene for feltet i 1992. Dette, sammen med den nylig innførte CO2-avgiften, gjorde det plutselig attraktivt å fange og lagre karbon fra Sleipner. Statoil, Lindeberg og samarbeids- partnerne ved SINTEF hadde allerede lagt ned grunnarbeidet for å få til akkurat dette. De hadde sett på CO2-injisering på kontinentalsokkelen, og visste at det kunne virke. Så, da Sleipner-feltet begynte å levere gass i 1996, greide Statoil og CO2-LAGRING For sin pionerrolle innen forskning på CO2lagring i geologiske lag, fikk Erik Lindeberg en internasjonal pris i 2011. Foto: Morten Antonsen / SINTEF Da Erik Lindeberg startet sine CO2–prosjekter for snart 40 år siden, var klimabevisstheten i verden gryende. Lindeberg kjente flere av forfatterne bak Brundtland-kommisjonens rapport, som kom i 1987. Erik Lindeberg fortsetter å jobbe som forsker selv om han er pensjonert. Her står han ved siden av en stor trykktank hvor de kan simulere det enorme trykket som finnes på havbunnen. Lindeberg og kollegene hans bruker tanken til å studere langtidsoppførselen til CO2 når den lagres i et reservoar. Foto: Gry Karin Stimo / SINTEF Foto: Nancy Bazilchuk gemini • 2024 40
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=