NANOKULER OG ULTRALYD GJØR KREFTMEDISIN MER TREFFSIKKER John Ugelstad var den første som klarte å lage mikroskopiske kuler med nøyaktig samme størrelse. Disse kulene har fått svært mye å si for medisinsk diagnostikk og behandling og for ut- viklingen av nanomedisin. Men det visste ikke NTH-professoren da han oppfant de såkalte monodisperse kulene i 1976, i tett samarbeid med professor Arvid Berge og dr.ing. Turid Ellingsen ved SINTEF. Ugelstad var ivrig på å få næringslivet til å ta i bruk oppdagelsen, men det tok ganske mange år før næringslivet tente på oppfinnelsen og så potensialet. I dag danner Ugelstad-kulene grunn- laget for store verdier og inntekter innen medisinsk teknologi. Og ikke minst bidrar de til store framskritt innen behandling av kreft. FÆRRE BIVIRKNINGER • Forskere ved NTNU og SINTEF har gjort store fremskritt i behandling av kreft, blant annet ved hjelp av nanokuler. Dette er ikke monodisperse kuler, men de springer ut fra det samme forskningsmiljøet. En av de grunnleggende behandlings- metodene for kreft er cellegift. Men prisen for cellegiftbehandling er høy. Under behandlingen sprer cellegiften seg i kroppen, også til celler som er friske. Dermed ødelegges friske celler, og mange sliter med store bivirkninger under og etter behandling. Et annet viktig moment: Det er bare en liten del av cellegiftdosen som når fram til selve svulsten med de syke cellene. TREFFSIKKER • Ved bruk av nano- partikler og ultralyd, kan behandlingen bli mye mer treffsikker og effektiv. Metoden har vist svært lovende resultater i forsøk med mus. Cellegiften blir kapslet inn i nanopartikler som transporterer dem til kreftsvulsten. Når nanopartiklene med medisin sprøytes inn i blodet, er de såpass store at de ikke slipper ut av blodårene og inn i de fleste typer friskt vev. Dermed unngås det at cellegiften skader friske celler. I selve svulsten har imidlertid blod- årene porøse vegger fordi svulsten vokser så raskt at blodårene ikke rekker å utvikle seg normalt. De gjør at nanopartiklene med medisin slipper inn til de kreftsyke cellene gjennom porene i blodårene i svulsten. ULTRALYD • Det sprøytes også bittesmå gassbobler inn i blodstrømmen sammen med medisinen. Deretter brukes ultralyd på kreftsvulsten. Ultralyd er lydbølger med høy frekvens som får gassboblene til å vibrere. Disse ørsmå svingningene bidrar til at vevet blir mer gjennomtrengelig og medisinen «masseres» gjennom blodårene inn i svulsten slik at medisinen leveres akkurat der den trengs. Ved vanlig cellegift når mindre enn 0,01 prosent av medisinen fram til svulsten. Ved hjelp av nanopartiklene fraktes omtrent 100 ganger mer medisin til rett plass. Ved å tilsette de små gass- boblene og bruke ultralyd, kan forskerne levere omtrent 250 ganger så mye medisin til kreftsvulsten. Metoden er utviklet gjennom et sam- arbeid mellom SINTEF, NTNU og St. Olavs hospital. KINKIGE KREFTFORMER • Nå testes en variant av metoden ut på pasienter. Her kombineres ultralyd og mikrobobler med standard cellegift som pasientene ellers ville fått. Disse pasientene får ikke nanopartikler som beskrevet i studien på mus. – Hovedformålet her er å se at mikrobobler og ultralyd er trygt for pasientene, hvilket det ser ut til å være, sier forsker Sofie Snipstad ved NTNU. Hun er en av flere forskere som jobber med dette. To pasientgrupper har blitt inkludert i studien; pasienter med levermetastaser fra tarmkreft og pasienter med buk- spyttkjertelkreft. Sofie Snipstad forsker også på bruk av ultralyd og mikrobobler for behandling av hjernesykdommer. Metoden kan åpne blod-hjernebarrieren på utvalgte steder i hjernen, rettet mot enten hjernekreft eller nevrodegenerative sykdommer. NY SPIN-OFF • For to år siden ble sel- skapet NaDeNo Nanoscience etablert som en spin-off fra SINTEF. Her videreut- vikles en lovende metode for å behandle kreft i bukhulen, en kreftform som i utgangspunktet er vanskelig å behandle. Metoden består av å kapsle inn cellegift i nanokuler som sprøytes inn i bukhulen. Her blir nanokulene liggende som et depot som frigir medisin over lang tid. Nanopartikkel-teknologien som brukes her er utviklet av forskere ved SINTEF, deriblant Yrr Mørch som har jobbet med dette lenge. Sofie Snipstad jobber deltid i NaDeNo Nanoscience. Selskapet samarbeider med blant annet Radiumhospitalet og National Cancer Institute i USA. ■ Kontaktinformasjon magnar.bjoras@ntnu.no 950 81 497 sulalit.bandyopadhyay@ntnu.no 450 71 041 sofie.snipstad@ntnu.no froydissved.skottvoll@sintef.no Foto: Per Henning/NTNU Forsker Sofie Snipstad jobber med å utvikle bedre kreftbehandling ved bruk av mikrobobler og ultralyd. 37 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=