går: Varmen forsvinner i intet eller til kråkene der oppe. Ifølge SINTEF står industrien alene for 20 TWh gjenvinnbar overskuddsvarme. For sammenligningens skyld: Det er det årlige energiforbruket til innbyggerne i Oslo – og litt til. Halvparten av all verdens energi går til oppvarming eller nedkjøling, alt ettersom. Og jo varmere prosessen er, vi snakker om hundrevis og tusenvis av grader, jo mer viktig er det nettopp å fange varmen: Enten som energi til å holde maskinene og ovnene i gang i det samme bygget, eller ved å ikke la overskuddsvarmen gå til spille, men i stedet lede den til andre prosesser, bygg eller boliger i nærheten. Forskerne ved SINTEF og NTNU har lenge jobbet med varmepumper som kan oppgradere overskuddsvarme fra industrielle prosesser. Da snakker vi ikke om varmepumper som skal gi oss passe effektiv lunk i heimen, men om varmepumper på størrelse med en bil, og som klarer å løfte temperaturer fra 95 °C til 140 °C eller mer. Et eksempel er supervarmepumpa Osenbrück 4.0. Nå står den i en kjeller på Gløshaugen i Trondheim som det synlige resultatet av Forskningsrådets senter HighEFF – et landslag i industriell energieffektivisering – og ENOUGH – et fireårig EU-prosjekt. Den utmerker seg, utover å være bygd i Norge, med å være oljefri og bruke det svært tilgjengelige arbeidsmediet ammoniakk og vann, forklarer Armin Hafner, NTNU- professoren som regnes som en av verdens fremste forskere på varmepumper- og kjølesystemer. – At Osenbrück 4.0 er oljefri gjør at den trenger lite vedlikehold, er billigere å produsere og enklere på alle vis, forteller Hafner. Formålet? Å gjøre framtidig kjøling, frysing, lagring og transport av matvarer mest mulig ren og utslippsfri. – En slik varmepumpe fungerer som en temperaturheis i prosessanlegg, og kan mangedoble effekten av fornybar energi, sier professoren. Størrelsen, det vil si ytelsen, på et ENERGISK SAMARBEID På Brattøra i Trondheim ligger en liten bit av klimapuslespillet klar til bruk. Tre store bygg i et unikt kompaniskap: De lager sin egen energi – og deler på overskuddet når det trengs. What’s not to like? Foto: Christina Benjaminsen/SINTEF gemini • 2024 24
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=