et handler om det vanlige folk gjør og de beslutningene som politikerne tar, begynner Edgar Hertwich, professor ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU. – Hva tenker du på? – Politisk styring, rett og slett. Med bare en liten forskyvning i priser, så tar folk andre valg. Hertwich sitter i EUs nye klimaråd. De ga i januar 2024 ut en rapport om hvordan EU-landene kan nå nullutslipp innen 2050. – Det viktigste vi kom fram til, var å stoppe subsidiene av fossil energiproduksjon og bruk. Det er kanskje noe du tenker er en anbefaling til Venezuela eller Saudi Arabia, ikke sant? EN GORDISK KNUTE Det er liten tvil om at verden koker, samtidig som behovet for energi øker. Som om det ikke er kinkig nok, fins det skeptikere som hevder det er for dyrt, for sent og teknisk umulig å løse knuten. Andre mener vi må å redusere velstanden, helt ned til et minste felles multiplum. Men det finnes en tredje vei: Å ta i bruk smarte teknologier som alt er rett foran nesa vår. Gryteklare teknologier som bare trenger en dytt. Så joda, det finnes håp. ET NORSK MIRAKEL? Ta EU, for eksempel. Utslippene var over 30 prosent lavere i 2022, enn i 1990. I fjor klarte EU-landene å kappe enda fem prosentpoeng av utslippene uten at velstanden gikk ned. Norge har bare kuttet utslippene med fire-fem prosent de siste 30 årene. Fortsatt er halvparten av all energien vi bruker her til lands fossil. – Vi må kutte 45 prosent mer om vi skal nå målene. Og dét skal vi få til innen seks år. En mirakelkur må til, sier direktør for bærekraft i SINTEF, Nils Røkke. Han leder også den europeiske forskningsalliansen European Energy Research Alliance (EERA) og mener det pronto må legges én milliard kroner på bordet til grønn energiforskning i Norge. For så å øke til det dobbelte i 2030. Realiteten er motsatt: De siste tre årene har vi hatt en realnedgang på 21 prosent innenfor energiforskning, mens behovet for nullutslippsenergi øker. – Vi må ta i bruk teknologiløs- ninger nå, selv om de ikke er lønnsomme på kort sikt. Lønnsomhet må jo alltid sjekkes opp mot hva kostnadene er for å slippe ut CO2, sier han. – I 2008 doblet vi innsatsen på energiforskning. Så det er mulig å snu trenden. Å IKKE FYRE FOR KRÅKA Å forbruke mindre energi er et tiltak som bokstavelig talt også monner. En fordel med å ikke fyre for kråka, er at tiltakene verken går ut over ressurser eller naturmangfold. – Noe av det mest effektive vi kan gjøre, er å energieffektivisere der det er mulig. Det trenger ikke bety at vi går ned i levestandard eller lykke, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard og tilføyer: – Byggene våre for eksempel, de må bli mer energieffektive og ikke minst: energipositive, altså lage mer energi enn de bruker. Vi må ha det i tankene allerede når byggene tegnes, mener Tomasgard. I tillegg til professorjobben og direktørrollen i NTNU Energi, har han mange verv i internasjonale komiteer og arbeidsgrupper. Byggematerialet framfor noe, betong, står for mellom fem og åtte prosent at verdens klimautslipp. Men vi kan lage den mye mer miljø- vennlig, og samtidig konstruere bygg som tåler tidens tann. Og det med materialer som kan gjenbrukes. – Det koster litt mer å bygge miljø- FAKTA: Verden koker mens behovet for energi øker. Men det er håp: Teknologiene som kan hjelpe oss ut av knipa finnes. Her presenterer vi noen av dem. Enkelte er dyre, andre er gratis, noen er kompliserte og andre enkle. Men felles for dem alle er at de finnes, og vi kan velge å ta dem i bruk. Det blir ufattelig dyrt å la være. SKOGBRANNER Verden brenner bokstavelig talt mer og oftere. Dette sender enorme mengder CO₂ opp i atmosfæren. Mens EU-landene har redusert utslippene sine med 30 prosent siden 2022, har Norge klart å kutte fire–fem prosent. Forskernes budskap er at vi må ta i bruk flere teknologiske løsninger nå, selv om det ikke lønner seg på kort sikt. Alternativet blir mye dyrere. Foto: JasonDoiy/ iStock D– gemini • 2024 22
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=