Snarvei til CO2-lagring
For rundt 4,5 milliarder kroner kan Norden få et felles CO2-lager i Nordsjøen.
klima
Lager miljøvennlig sement av norsk leire
Norsk blåleire viser seg å være et klimavennlig alternativ til sement i betong. Et deponeringsmateriale kan dermed bli en ressurs.
Fjerner CO2 fra naturens kretsløp
Lær deg ordet karbonnegativ teknologi, eller Bio- CCS, først som sist. Det har nemlig blitt en snakkis i teknologikretser. Her får du forklaringen på hvorfor.
Å kutte matsløsing er bedre enn biogass
Det er mye bedre å hindre at folk kaster mat enn å gjenvinne matavfallet. Men Norge bruker fortsatt mye penger på biogassanlegg for gjenvinning.
Veien videre fra Paris
Paris-avtalen er viktig for klimaet. For Norge og teknologihovedstaden Trondheim åpner den nye muligheter for verdiskaping.
Jan Mayen – gjennom is, ild og vann
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene. Se bildene!
Paris-toppmøtet er over – hva nå?
Klimatoppmøtet i Paris endte med en avtale. Men hvordan skal det bli mer enn snakk?
Hvordan få lagret problemgassen CO2 ?
CO2 står fram som vår tids syndebukk. Hvordan skal vi få puttet den ned i jorda eller under havbunnen så vi blir kvitt den for godt?
Ikke alle kan lade elbilen samtidig
Hvis alle kjørte elbil, ville vi ikke ha hatt nok strøm til alle som setter den på ladning på ettermiddagen. Løsningene kan påvirke lommeboka di.
Hydrogenkraft kommer
CO2-håndtering som gir klimavennlig kraft og grønt drivstoff på en gang, nærmer seg det muliges verden.
Derfor sliter vi med å endre klimavanene
Overfisking er en del av klimaproblemet. At vi må endre vanene våre er det liten tvil om, men hva skal vi gjøre, og hvorfor er det så vanskelig?
Alt annet enn kull
En ny rapport presenterer miljøkostnader og fordeler knyttet til ulike fornybare energikilder. En ting er klart: alt er bedre enn kull.
Klimateknologi avspises med smuler
Kloden har feber, men kun 1,8 prosent av verdens offentlige forskning vies produksjon av fornybar energi. Skjevheten vil få klimatoppmøtet til å gå for en global teknologidugnad, spår norsk klimadirektør.
Syv råd for å kutte CO2-utslippet ditt
NTNU-forskning kan hjelpe deg å avgjøre hvilke tiltak som hjelper mest med å kutte CO2-utslippet ditt. Å spare tid i dusjen er ett av dem.
Studenter skal sikre strømforsyning
Bhutanske og norske studenter og forskere samarbeider for å sikre strøm til alle i Bhutan. Disse bildene illustrerer noe av arbeidet som ligger bak.
Vil kulturarven tåle monsterregn?
Med en gammel bygård fra 1800-tallet på Grünerløkka som case, leter forskerne etter tiltak for verneverdige bygg. Hvordan tette, isolere og forebygge mot klimaet framover?
Den vanskelige rettferdigheten
Hva er en rettferdig klimaavtale? Striden om rettferdighet har vært det største problemet i alle internasjonale klimaforhandlinger til nå. Toppmøtet i Paris blir trolig intet unntak.
To billetter til Paris for karbonkutt
NTNU fikk bare to inngangsbilletter til FNs klimaforhandlinger i Paris senere denne måneden. Billettene blir delvis brukt av to forskere fra Program for industriell økologi som snakker om karbonregnskap.
Klimaordboken
Lurer du på hva klimaforskerne egentlig snakker om? Er WMO, UNEP og CCS like ukjent som Montrealprotokollen og klimapådriv? Da er dette ordboka for deg.
Klimamål kan ryke etter sommel
Om vi skal unngå farlige klimaendringer, må vi umiddelbart skifte til fornybare energikilder. Det gjelder særlig for bioenergi, som kan gi en midlertidig økning i CO2-nivået før det går ned igjen.
Den brennende isens hemmeligheter
Metanhydrater er en potensiell energikilde. De er også en kilde til metan – en drivhusgass som er 20 ganger verre enn CO2. Tør vi røre dem?
– Norgeskysten krevende for bunnfaste vindmøller til havs
En vindturbin til havs er i dag dobbelt så dyr som en vindturbin på land. En riktigere prissetting av miljøkostnader vil bidra til at fornybar energi blir konkurransedyktig.
Bioøkonomien kommer!
Skog, tang, gress og fiskeavfall kan bli til nye verdifulle varer. Forskere spør 1500 norske bedrifter hva de bruker ressursene til i dag, og hva de ser for seg fram til 2030.
Levende bysentra krever samarbeid og bedre organisering
Hvordan kan Oslo sentrum forbli attraktiv for innbyggere, tilreisende og næringsliv? Fordel gatearealene mellom forskjellige brukere til ulike tider av døgnet, mener forskere.