Hjernens kart vrir på virkeligheten
Moser-gruppen har avslørt et knep hjernen benytter seg av for å skille steder best mulig fra hverandre.
Moser-gruppen har avslørt et knep hjernen benytter seg av for å skille steder best mulig fra hverandre.
NOBELPRIS 2014: Rotter har igjen hjulpet forskere. Denne gangen til å avdekke hvordan stedminner lagres i hjernen.
NOBELPRIS 2014: May-Britt og Edvard Moser kunne presentere nye biter i puslespillet om stedsansen i sine nobelforedrag søndag. Blant dem er egne ”fartsceller” som kan tyde på et innebygd speedometer i hjernen.
NOBELPRIS 2014: For Moser er nobelprisen ingen endestasjon. Under nobelforelesningen fikk de publikum til å både le og synge, og fortalte om nye forskningsfunn som ennå ikke er publisert. Det ene er at rotter kan lagre hukommelse for elleve rom.
Dyrevelferd er viktig for nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser. Ikke bare fordi det er som det skal være. Men fordi det gir best resultater.
NOBELPRIS 2014: Steve Jobs og Steve Wozniak skal ha utviklet Apple Computer i en garasje. May-Britt og Edvard Moser startet sin forskning i et tilfluktsrom.
May-Britt og Edvard Moser får årets Körberpris. Det gir dem mye ære, og drøyt seks millioner kroner.
NOBELPRIS 2014: En for anledningen spesiallaget video med Mona Grudt ble vist under May-Britt Mosers nobelforelesning, for å visualisere hvordan lukt og smak trigger minner i hjernen.
May-Britt og Edvard I. Moser har vunnet nobelprisen i fysiologi/medisin for 2014. Her kan du lese om deres arbeid.
Edvard og May-Britt Moser blir tildelt Horwitz-prisen for funn som kan føre til nye behandlingsmetoder av Alzheimers. Tidligere vinnere av prisen har senere fått Nobelprisen.
Du har egne nerveceller som beregner hvordan du beveger deg. En indre GPS.
Nå kan forskere se hvilke celler som snakker til hvem i hjernen, ved å slå på lyset. Dette hører til arbeidet som nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser står bak.
Nå er det slutt på å snakke om stedsansen, for forskere har funnet ut at vi kan ha så mange som mellom fire og ti stedsanser. Og de er helt forskjellige.
Det er ikke nødvendigvis så mange år til du blir nødt til å tenke tanken: Hvis en av dine kjære rammes av sykdom eller skade i hjernen, eller blir født med en hjernesykdom – ville du da byttet ut en del av hennes hjerne, hvis det var mulig? Og ville hun fortsatt være den samme?
Sveitsisk pris i medisin til Moserparet.
En kortstokk av kart er lagret i hjernedelen hippocampus.
Hjernens informasjonssortering er avslørt. Den har mange likheter med radio. Ulike deler av hjernen deler informasjon på ulike frekvenser.
Når du reiser verden rundt via Google Earth, ser du alt fra oven – med ett eneste stort kart. Men skal du inn i en av bygningene du har zoomet inn, må du laste opp et nytt kart. Slik fungerer hjernen også.
Han levde i nuet i 55 år, og ble kjent som hjerneforskningens viktigste pasient, H.M. Nå er Henry Molaison død, 82 år gammel.
Hvordan arbeider hjernen for å finne ut hvor vi er? Snille virus og genetiske gjøkunger gir oss svaret.
De leter etter hukommelsen. Foreløpig har de funnet stedsansen. Og fått finansiering til evig tid.
Hjerneforskere ved NTNU får stor sum årlig.