KRONIKK
Nede på havbunnen mellom Svalbard og Jan Mayen har Norge gull, sølv, kopper og sink. Metaller og mineraler verden har bruk for. Vi skaffer oss nå kunnskap om disse mineralforekomstene og om mulighetene for å ta dem i bruk» skriver kronikkforfatterne. Illustrasjon: NTNU

Trondheim, hovedstad for mineralutvinning til havs?

Kronikk publisert 31.01.19
Kronikken er også publisert i Adresseavisen

Stavanger er oljehovedstaden. Trondheim kan bli hovedstaden for mineralutvinning. Det vil være et viktig bidrag til FNs klimamål.

Vi kan like gjerne erkjenne det med en gang. Verden trenger mineraler, ikke minst for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Vi blir grønnere dag for dag. Den teknologiske utviklingen foregår i et rivende tempo. 

I Trøndelag planlegges og bygges stadig nye vindparker, både i regi av Trønderenergi og Fosen Vind. For å kunne bygge de elektriske delene av de nye vindmøllene trenger vi tilgang på mineraler. Vi kjøper eller får stadig nye datamaskiner, mobiltelefoner eller annet teknologisk utstyr. All elektronikk vi omgir oss med inneholder store mengder mineraler som kobber, sink, gull og sølv. 

Nesten 30000 nordmenn står i kø for å kjøpe seg elbil, og hver fjerde nye bil er en elbil. Ikke noe annet sted i verden er etterspørselen etter elbiler større enn her i landet. Hadde køen blitt borte, hadde høyst trolig flere enn de 30000 satset på elbil framfor bensin eller diesel. 

Vi tror at det kan være mulig å bli verdens beste på mineraler til havs.

Kobber er en kritisk komponent i biler. Verdens kobberforbruk er firedoblet siden 1960, og den fortsetter å øke. Selv de enkleste bilene inneholder minst 1 km med kobberledninger. I ledningene går signaler mellom bilens styresystemer, bremser, motor og sensorer. De største SUV-ene kan ha opptil 30 kilo med kobber. I dag er det slik at en stor del av kobberet utvinnes i Sør-Amerika eller Asia. Selv om vi i Europa gjenvinner 41 prosent av alt kobber, er det nødvendig å utvinne mer. 

Og det er her vi er ved sakens kjerne. Nede på havbunnen mellom Svalbard og Jan Mayen har Norge gull, sølv, kopper og sink. Metaller og mineraler verden har bruk for. Vi skaffer oss nå kunnskap om disse mineralforekomstene og om mulighetene for å ta dem i bruk. 

I kartleggingsarbeidet jakter vi på black smokers – eller skorsteiner. Det er markører for mineralforekomster. Finner vi slike skorsteiner, vet vi at det er mineraler i grunnen. Kanskje må leting etter, og en eventuell utvinning, fokusere på de såkalte inaktive systemene som ikke lenger produserer metaller. 

TV-serien Lykkeland, om framveksten av oljenasjonen Norge har fascinert mange. Ola Borten Moe stilte i en kommentar i Adresseavisen på senhøsten seg noe tvilende til om det ville være mulig å oppleve noe tilsvarende i dag. Vi tror at det kan være mulig å bli verdens beste på mineraler til havs. På samme måte som Norge har tatt en posisjon som olje/gass-nasjon. Og vi tror at det kan bli minst like vellykket fordi vi denne gangen kan ta i bruk egne erfaringer fra offshoreoperasjoner. 

Nå vet vi også hvor viktig kunnskap er, for å kunne gjøre dette på en god måte. Vi må kunne mestre miljøutfordringer, teknologiske utfordringer og klimautfordringer. Og ikke minst må vi få hentet ut mineralene på en måte som tar vare på både mennesker og hav. 

Er det riktig å hente mineralene ut? Er det riktig av oss å la være? 

Gruvedrift foregår i dag i andre deler av verden hvor ansatte og omgivelser ikke har de samme rettighetene som i den vestlige verden. Dette hørte vi også eksempler på fra Denis Mukwege, en av Nobels fredsprisvinnerne i 2018. Her jaktes det også på et Lykkeland. Mye tyder på at det er langt dit. Et viktig argument for å berede grunnen for framtidig mineralutvinning er forsyningssikkerhet. Produksjon av viktige mineraler foregår i noen få land, og verden er sårbar. Gull, sølv, kobber er blant de mineralene som er på EUs liste over kritiske råmaterialer. 

Opptatt av debatt? Uansett vi må ta diskusjonen. Er det riktig å hente mineralene ut? Er det riktig av oss å la være? 

NTNU og andre har gitt viktige innspill til regjeringens havstrategi (ny vekst, stolt historie) om mineralutvinning på havbunnen som en mulig ny næring. Vi har bidratt til å sette denne muligheten på kartet og gitt innspill til ny lov om mineralutvinning. Oljedirektoratet har nå fått i oppgave å kartlegge og lete etter mineralressurser på havbunnen. Politikere og direktoratene har lyttet til innspill og løftet fram denne muligheten. 

Nylig har vi etablert Norsk forum for marine mineraler. Forumet er en sammenslutning av industri, forskning og offentlige aktører, som jobber sammen om å utvikle norsk industri rettet mot mineralutvinning. Forutsetningen er at både leting og utvinning skal være bærekraftig. Flere titalls bedrifter har allerede meldt sin interesse. 

Parallelt med dette bygger nå NTNU et nytt bygg på Valgrinda (ved Lerkendal i Trondheim) som skal huse svært avansert karakteriserings- og foredlingsutstyr. Her inngår også bevilgning fra Forskningsrådet på flere titalls millioner kroner til utstyr til et nytt laboratorium for mineraler. 

Laboratoriet vil bistå den etablerte mineralindustrien i Norge og internasjonalt. Dette vil tiltrekke seg bedrifter og samarbeidspartnere som vil bygge kompetanse på mineraler. Kompetansemiljøet i Trondheim vil gi muligheter for betydelig gründervirksomhet i tilknytning til alle fasene av mineralutvinning: leting, karakterisering, utvinning, miljø osv. For å lykkes kreves det vilje og handling. Det har vi! 

Oljehovedstaden hadde sin Arne Rettedal. En mineralhovedstad med NTNU, NGU, DirMin og SINTEF som sentrale aktører, vil også trenge visjonære og handlekraftige politikere og næringslivsaktører. Noen som melder seg?