KRONIKK
Økt aktivitet i arktis krever ny fysisk infrastruktur, som havner, jernbane og flyplasser, skriver forskerne Anders Samstad Gylland og Maj Gørild Bæverfjord i SINTEF. Illustrasjonsfoto: Norvald Kjerstad.

Taper vi kampen om Arktis?

Kronikk publisert 06.02.15

Uten mer viten om hvordan infrastruktur bør bygges i Arktis, kan Norge miste eventyrlige forretningsmuligheter.

Kalde Arktis har blitt glohett – i økonomisk forstand. «Vi står på terskelen til et industrieventyr i Arktis, og aldri har forretningsmulighetene vært større her nord», skriver leder av Longyearbyen lokalstyre, Christin Kristoffersen, i en ytring på nrk.no. Samtidig fører mangelfull forskning på arktisk infrastruktur til at Norge står i fare for å tape kampen om Arktis.

Arktis betegnes som «the new frontier» både når det gjelder forretningsmuligheter og teknologisk utvikling. Olje- og gassbransjen har hatt blikket rettet mot Arktis i mange år allerede. Nå ser også gruveindustrien etter nye muligheter i nord. Samtidig øker skipstrafikken i Nordøstpassasjen.

Økt aktivitet krever ny infrastruktur

Denne økende aktiviteten fører til et behov for fysisk infrastruktur som boliger, industribygg, veier, jernbane, flyplasser og havner. Utbygging av slike anlegg og bygninger er nettopp nøkkelen til næringsmessig utvikling. Byggeprosjektene blir faktisk i seg selv et kjempemarked for varer og tjenester.

Norge er en arktisk nasjon. Vi kan forvente økende aktivitet i våre arktiske områder, både nord i Norge, på havet og på havbunnen, på arktiske øyer som Bjørnøya, og på Svalbard. En betydelig utvikling og utbygging vil også finne sted i andre arktiske nasjoner, som Russland og Canada.

Klimaendringene skaper tøffe utfordringer

Utfordringene knyttet til bygging av infrastruktur i Arktis er mange og store. Samtidig øker disse utfordringene for hvert år på grunn av varmere klima. Spørsmålene som nå kommer til overflaten er:

  • Hvordan skal vi bygge i et område der avstandene er enorme, isforholdene ekstreme, stormene arktiske, permafrosten ustabil og hvor erosjon spiser metervis av kystlinje hvert år?
  • Hvordan bygger vi kritisk infrastruktur som veier og flyplasser, slik at disse blir operasjonelle hele året? Det vil si; åpne gjennom hele den iskalde, snøfylte vinteren – og gjennom hele våren når permafrosten tiner og bæreevnen bokstavelig talt renner bort med smeltevannet.
  • Hva skjer med levetiden til bygg når de arktiske vårene blir varmere? Når issesongen blir kortere, trenger vi også havnene våre enda mer. Men hvor støtt står de egentlig?

Hvor skal byggematerialene komme fra?

Som om dette ikke er nok, handler det om områder uten enkel tilgang på elementære byggematerialer. Her er det knapphet på sand/grus som er egnet til tilslag i betong, og på stein som er sterk nok til å bygge med. For å møte alle utfordringene trengs ny kunnskap, nye løsninger og ny forskning.

Med Svalbard som base har norske forskere alt vært aktive i nordområdene i flere tiår. Ved Sintef utvikler vi nå metoder som skal gi fremtidens ingeniører det designgrunnlaget de trenger for å bygge bærekraftig infrastruktur i nord. Vi er også forskningspartner i SFI SAMCoT – et av Norges «innovasjonslandslag» – som forsker fram nyskapende løsninger for arktisk hav- og kystmiljø.

Men i konkurranse med Russland, USA og Canada, blir ikke denne forskningen nok. Disse landene bruker betydelige beløp på å utvikle teknologien som trengs. Alle har de ambisjoner om å kapre det voksende markedet. Skal Norge være en ledende arktisk nasjon, slik politikerne vil, bør landet gå foran og utvikle de kostnadseffektive, trygge og bærekraftige løsningene som trengs.

«Med hest og kjerre inn i fremtiden» har administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, skrevet, med henvisning til manglende forskning i transportsektoren. For Arktis er det nærliggende å si: «Med hund og slede inn i fremtiden»

Kronikken sto for første gang på trykk i Teknisk Ukeblad 05.02.15