KRONIKK
Formålet med klimapolitikken er å gjøre alle energikjeder praktisk talt utslippsfrie innen 2050. For at det skal bli mulig, må transportsektoren baseres på utslippsfrie energibærere, som elektrisitet, sier Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero. Foto: Thinkstock

– Skonhoft ser ikke energirevolusjonen

Kronikk publisert 08.09.14

Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero er ikke nådig i sin omtale av professor Anders Skonhoft ved NTNU. Skonhoft er sterkt kritisk til elbilpolitikken i Norge.

Utspillet til Skonhoft bærer preg av at han er en forsker som ikke har fått med seg hvilken dynamikk som skapt i markedet globalt som følge av industrialiseringen av fornybar energi og elbil.

Det er en energirevolusjon på gang, og investorer, banker og industriaktører spår alle en massiv omveltning som følge av fornybar energi og elbiler er i ferd med å ble kostnadseffektive. Felles for elbiler, solenergi og vindkraft, er at de blir konkurransedyktige som er resultat av politikk som Skonhoft er imot.

Les også: – Elbilstøtten er galskapspolitikk

Les også: Elbilutspill skaper harnisk i miljøbevegelsen

Omstilling må til

Formålet med klimapolitikken er å gjøre alle energikjeder praktisk talt utslippsfrie innen 2050. For at det skal bli mulig, må transportsektoren baseres på utslippsfrie energibærere, som elektrisitet. Samtidig må strømproduksjonen omstilles fra kull og gass til fornybar energi.

I praksis innebærer dette en teknologirevolusjon, som vi faktisk er godt i gang med. En rekke land har bidratt til å gjøre solenergi og vindkraft billig gjennom massiv utrulling. Solenergikostnaden har falt med 90 prosent på få år, takket være den typen virkemidler som Skonhoft er imot. Nå er det samme i ferd med å skje på elbil. Ideen med sterke incentiver er å skape marked for teknologi, som muliggjør investeringer i nye produksjonslinjer. Batteriprisen er forventet å falle fra over 500 USD per Kwh til 125 de neste ti årene, takket være bygging av storskala fabrikker.

Norges bidrag

Det er meningsløst å fordele kostnaden med elbilpolitikken på de tonn CO2 hver enkelt elbil reduserer. Kostnaden må fordeles på de utslippsreduksjoner som på lengre sikt oppstår når elbiler konkurrerer ut fossilbiler.

På samme måte som Tyskland har betalt for å gjøre solenergi til en billig løsning for resten av verden, bidrar vi til at elbil blir billigere. Tesla vil i 2017 lansere en mindre elbil som skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, og den skal produseres i stor skala. Dette er muliggjort av sterke incentiver i enkeltmarked som Norge og California.

IEA bommer

Skonhoft gjør en stor feil når han legger tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) til grunn og slår fast at kraftmiksen er fossil også i framtiden.

Tesla vil i 2017 lansere en mindre elbil som skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, og den skal produseres i stor skala. Dette er muliggjort av sterke incentiver i enkeltmarked som Norge og California. Foto: Thinkstock

Tesla vil i 2017 lansere en mindre elbil som skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, og den skal produseres i stor skala. Dette er muliggjort av sterke incentiver i enkeltmarked som Norge og California, sier Marius Holm. Foto: Thinkstock

IEA bommer fatalt på utviklingen i fornybar energi hvert eneste år. Bare i år bygges det solenergi med installert effekt tilsvarende femti kullkraftverk, og veksten har vært 30 prosent per år. IEA legger til grunn at det blir null vekst de neste 20 årene, en helt absurd konklusjon når prisene nå har falt under kostnaden med fossil strøm i stadig flere markeder.

Det er også verdt å merke seg at den positive utviklingen i fornybar energi skyldes virkemidler av den typen Skonhoft tar avstand fra. Den eneste grunnen til å være optimist på klimaets vegne, er nettopp at dynamikken som oppstår når utslippsfri teknologi blir konkurransedyktig i markedet. Uten enkeltlands satsing på fornybar energi, ville vår eneste sjanse til å redde klodens klima være en global klimaavtale der verdens ledere blir enige om å fase ut fossil energi.

Har prøvd Skonhofts alternativ

Man må også lure på hva Skonhoft egentlig vil.

På den ene siden er fravær av fornybar kraft hans kjerneargument mot elbil. På den andre siden argumenterer han mot at vi skal bygge ut mer fornybar energi. Han er rett og slett i mot de to hovedgrepene som må til for å kutte utslipp: Nemlig at fornybar kraft erstatter fossil kraft, og at rene energibærer erstatter fossile energibærere i sluttbruk av energi.

Skonhofts alternativ, å la det koste å slippe ut CO2, er velprøvd. Vi har hatt verdens høyeste CO2-avgift i over 20 år. Likevel stiger utslippene i transportsektoren, påpeker han, og sier det er bred enighet i fagmiljøene, som for eksempel Transportøkonomisk Institutt, om at den eneste reelle muligheten for nødvendige utslippsreduksjoner i transportsektoren, er et teknologiskifte fra bensin og diesel til utslippsfrie energibærere. Verken energieffektivisering av fossile biler, økt kollektivandel eller økt sykkelandel er tilstrekkelig.

For øvrig er det en misforståelse at elbilvirkemidlene skal forsvinne etter 50 000 biler eller i 2017. Det er bred politisk enighet om at dette skal videreføres helt til nullutslippsbiler erstatter de resterende 2,7 millioner bilene i Norge. Men når vi passerer 50 000 skal virkemidlene evalueres og kanskje justeres. Takket være elbilpolitikken i Norge og noen andre marked, kan vi forvente at elbiler har blitt så mye bedre og billigere i 2017, at vi gradvis kan trappe ned virkemiddelbruken.