I løsningen artikkelforfatterne beskriver, får plattformer i et område strøm fra en "kraftverksplattform". Her vil strømmen bli produsert i effektive gassturbiner. Viktigst er det at plattformen vil ha teknologi som fanger CO2'en fra turbinene og sørger for å få utslippet lagret under havbunnen. Illustrasjonsfoto: Samfoto

Morgendagens sokkel kan få grønne gasskraftverk

CO2-fri gasskraft fra plattformer kan om noen år gi konkurransedyktig grønn strøm til deler av sokkelen – og kanskje også til fastlandet.

Alt for 20 år siden vedtok Stortinget at bruk av kraft fra fastlandet skal vurderes ved all feltutbygging offshore. Livlig debatt om temaet ble det først i 2014, med stortingsvedtaket som pålegger Statoil å hente strøm fra land til gigantfeltet Johan Sverdrup. Bak vedtakene ligger et ønske om å gjøre utvinningen av olje og gass mer klimavennlig.

Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel dekker i dag sitt kraftbehov hovedsakelig ved hjelp av gassturbiner. I dag har hver plattform sine egne turbiner med varierende effektivitet, og alle har CO2-utslipp som biprodukt.

Strømmen fra land er en erstatning for slike turbiner. Nå har vi i Sintef gjort en studie som viser at flere kommende felt på norsk sokkel kan få grønn strøm fra en alternativ løsning – til kostnader som konkurrerer med strøm fra land.

Grønn strøm fra egne plattformer

I vår løsning får alle plattformer i et område strøm fra en «kraftverksplattform». Her vil strømmen bli produsert i effektive gassturbiner. Viktigst er det at denne plattformen vil ha teknologi som fanger CO2‘en fra turbinene og sørger for å få utslippet lagret under havbunnen.

Studien vår, som energiselskapene Statoil og Engie pluss teknologikonsernet TechnipFMC er med på og som Gassnova delfinansierer gjennom Climit-programmet, retter blikket ti år fremover. Innen da vil demonstrasjon av CO2-håndtering (CCS) ha bidratt til å redusere CCS-kostnadene betydelig. Både det norske fullskala-prosjektet for CCS og studier ved det norske forskningssenteret NCCS, vil gjøre sitt til dette.

Skal Norge innfri forpliktelsene fra Paris-avtalen, blir nettopp fangst og lagring av CO2 et av de viktige redskapene i verktøykassen. Ved å ta inn effekten av den forventede teknologiutviklingen på området, viser studien at løsningen vår kan produsere grønn strøm som er konkurransedyktig med strøm fra land.            

Billig gass 

Hva produksjonskostnaden blir, er imidlertid svært avhengig av avstanden mellom fastlandet og plattformene. Studien viser at elektrifisering via kabler fra land kan være et alternativ til dagens turbiner for plattformer som ligger opptil 150 km fra fastlandet. Vår løsning, på sin side, som er oppkalt etter studien – Clean Electricity Production from Offshore Natural Gas (Cepong) – er interessant for plattformer som ligger mer enn 150 – 200 km fra land.

På kostnadssiden i regnestykket vårt inngår CCS, utvinning av gass, bygging og drift av kraftverksplattform og turbinanlegg, i tillegg til anskaffelse og drift av utstyr som skal få strømmen frem til mottakerplattformene. Den største konkurransefordelen er at gassen til kraftverket vil koste langt mindre enn det ilandført naturgass gjør når den er fremme hos kundene nedover i Europa.

Før naturgass eksporteres i rør, er den nemlig renset, blant annet for flytende fraksjoner (kondensat), H2S (hydrogensulfid) og for CO2 som følger med opp fra reservoaret. Rensingen gjøres for å møte transportspesifikasjoner og er dyr. Med vår løsning faller nesten all behandling av gassen bort. Etter svovelfjerning, kan naturgassen brennes i turbinene nesten slik den er. 

Strøm til fastlandet

Der betingelsene tilsier det, kan den CO2-frie gasskraften også sendes til land. Brukt slik på norsk sokkel, kan løsningen dermed gi Norge og Europa et tilskudd av grønn kraft.

I tillegg har vi sett på muligheten for å forsyne Nederland med grønn gasskraft fra kystnære gassfelt på Nederlands sokkel. Her ligger mange små gassforekomster som i dag ikke er drivverdige grunnet gassens høye CO2-innhold.  

En tredje mulighet er å bruke Cepong-løsningen på tilsvarende måte på kontinentalsoklene til nasjoner i Afrika, Latin-Amerika og Sør-Øst Asia. Også her kan den sørge for at offshore-felt blir drivverdige på grønt vis – og samtidig gi kraft til samfunn der strøm er mangelvare. Slik kan den gagne både husholdninger og næringsliv.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv lørdag 24. februar 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.