KRONIKK

Krangelen om barna

Kronikk publisert 24.06.13
Også publisert i Bergens Tidende

Sommer er ofte høysesong for samlivsbrudd. Er det riktig å tvinge konfliktforeldre til mer megling?

Megling utover en obligatorisk time i familievernet er frivillig, og foreldrene må være enige om at de vil fortsette meglingen utover dette. Stadig flere saker der foreldre ikke blir enige om foreldreansvar, samvær og hvor barna skal bo etter et samlivsbrudd ender i retten.

Tvungen megling
Er det kontroversielt å «tvinge» konfliktforeldre til å megle utover den ene obligatoriske timen i familievernet? En undersøkelse SINTEF og NTNU Samfunnsforskning har gjort viser faktisk at foreldre med høy konflikt i større grad er tilhengere av både obligatorisk ordning og mer tid i megling enn foreldre med mer ukompliserte samlivsbrudd. Når så mange saker likevel ender i domstolsapparatet er det ofte fordi den ene forelderen insisterer på å gå rettens vei mens den andre i realiteten ikke har noe annet valg enn å bli med til retten.

Konflikt og uenighet
I Norge er det en times obligatorisk megling for alle foreldre med felles barn under 16 år i forbindelse med skilsmisse/samlivsbrudd. Formålet er at foreldre skal komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvar, barnets bosted, og samvær, til det beste for barna. Tiden foreldre bruker på megling er blitt vesentlig redusert etter at man i 2007 gikk fra en ordning med inntil tre til kun en times obligatorisk megling. Intensjonen om at ukompliserte saker skulle kanaliseres raskt gjennom systemet er oppfylt.

Hovedutfordringen ligger i de resterende sakene der konfliktnivået er vesentlig høyere. Til tross for at dette er saker som karakteriseres av høy konflikt og uenighet er det få som benytter seg av familievernets tilbud om inntil 7 timers megling. I stedet tar stadig flere foreldre saken til domstolen etter kun en times megling. Konfliktsaker som kunne vært løst gjennom megling «glipper» dermed for en stor del i dagens meglingsordning. Meglingen blir redusert til en formalitet på veien, og ikke et redskap for konfliktløsning.

Tidlige løsninger
Den siste tiden er det blitt tatt til orde for at den obligatoriske meglingen igjen bør utvides, hvis en konflikt skal kunne bringes inn for retten. Ikke minst fordi 80 prosent av rettssakene ender i forlik, bør det være et stort potensial for å finne frem til løsninger på et tidlig stadium i denne type saker. I forbindelse med evaluering av meglingsordningen i 2011 kartla vi 1460 meglinger i en periode på 7 uker, ved spørsmål både til megler og foreldre i den enkelte sak. Resultatene støtter på flere vis utvidet obligatorisk megling i saker med høy konflikt og uenighet.

Frivillighet eller tvang
Et poeng som gjerne diskuteres i forbindelse med ordningen med foreldremegling er prinsippet om frivillighet versus tvang. Det kan oppfattes som negativt og lite hensiktsmessig å tvinge foreldre til megling utover den ene obligatoriske timen. På den annen side viser vår undersøkelse at det i mange tilfeller kun den ene forelderen som insisterer på å gå rettens vei. Så lenge den andre forelderen ikke kan støtte seg på en obligatorisk ordning for å fortsette meglingen utover en time, har han eller hun i realiteten ikke noe annet valg enn å bli med til retten.

Høyt konfliktnivå
Faktisk var foreldre med høy konflikt i gjennomsnitt mer tilhengere av både obligatorisk ordning og mer tid i megling. Dette kan indikere at «tvang» i meglingsordningen oppleves som positivt også i saker hvor konfliktnivået er høyt – eller kanskje nettopp fordi konfliktnivået er høyt. Her kan meglingsrommet representere en nøytral arena (kanskje den eneste) hvor foreldre med særlig vanskelige saker kan få til en dialog. Vår undersøkelse viser også at foreldrene jevnt over er svært fornøyde med meglingen.

Konsekvenser av rettssak
Meglingsrommet kan også være en arena for realitetsorientering av foreldrene når det gjelder konsekvensene av en rettssak. Flere studier viser at barn kommer dårligere ut når foreldrekonflikten blir tatt til retten. Dermed forblir meglingsrommet et uutnyttet potensial så lenge den ene forelderen kan styre saken inn i rettsapparatet etter kun den ene timen hos megler. Unntaket er saker som preges av problematikk knyttet til mishandling, vold, rus og/eller psykiske lidelser. I disse sakene er fremdeles domstolen riktig arena.

Uutnyttet ressurs
Meglerne utgjør i stor grad en uutnyttet ressurs når saker går videre til rettsapparatet uten at det gjøres et reelt forsøk på megling. Dette er synd all den tid svært mye kompetanse om tilrettelegging for barnets beste befinner seg på meglingskontorene. I vår undersøkelse fant vi at meglerne i halvparten av tilfellene mente at saken kunne ha blitt løst dersom de hadde fått fortsette den prosessen som var igangsatt med foreldrene. Når både foreldre og meglere i stor grad er positive til obligatorisk megling ville det være fornuftig ressursbruk å utvikle en mer differensiert meglingsordning hvor for eksempel høykonfliktsaker behandles av spesielt kompetente meglere eller i egne «konfliktteam». Slik vil man bedre kunne hjelpe konfliktforeldrene til å komme frem til en god ordning for barna.

Kompetanse og makt
Selv om det er delte meninger om hvorvidt man bør inkludere barn i selve megling eller ikke, viste vår undersøkelse stor enighet blant meglere og foreldre om at det bør være et eget tilbud for barn i forbindelse med samlivsbrudd og barnefordeling. I barnefordelingssaker høres barn av sakkyndige, og som kommentert av Langbach i Adresseavisen 07.06. er det betenkeligheter ved sakkyndiges kompetanse og makt i barnefordelingssaker, spesielt ved mindre domstoler. Ved å tilføre familievernet mer ressurser og utvide meglingsordningen kan man i tillegg til å jobbe med foreldrene også jobbe med å gi barna et rom for dialog, og en mulighet for faglig oppfølging.