KRONIKK
Norske sand og grus-forekomster er i ferd med å tømmes. Nye kriterier gjør det mulig å lage høykvalitets betong ved å bruke knust fjell i stedet. Illustrasjonsfoto: SINTEF

Kortreist stein løser knipe

Kronikk publisert 10.11.14

Grusforekomster blir stadig mindre tilgjengelige som materialressurs for byggenæringen. Knust fjell kan bli redningen.

Av
Svein Willy Danielsen, prosjektdirektør, SINTEF Byggforsk
Børge Johannes Wigum, professor II, NTNU/Norcem as
Rolands Cepuritis, PhD-student,NTNU/Norcem as

Nest etter vann er mineralske råstoffer den naturressursen verden bruker mest av. Tilgang på sand, grus og knust stein er en forutsetning for de fleste byggearbeider. Under navnet tilslagsmaterialer, utgjør disse råstoffene hoveddelen av asfalt og betong.

Tilslagsmaterialer kan kun hentes ut der naturen har plassert dem, men må anvendes der de trengs. Norge bruker nåmer energi på å transportere enn å produsere slikt råstoff. Men om myndighetene og bransjen synliggjorde de totale miljøbelastningene, ville de skape økt rom for det kortreiste alternativet knust fjell. Det ville styrke bærekraften til mange byggeprosjekter.

Produksjon av tilslagsmaterialer er en viktig distriktsnæring i Norge. Innenlands årsforbruk er 12 tonn per person. Men av to grunner har disse råstoffene blitt mer utilgjengelige:

  • Norske sand og grus-forekomster er i ferd med å tømmes. Knappheten er mest merkbar nær de store byene. Det har økt transporten langveis fra.
  • I tillegg vil mange bevare sandressurser fordi de utgjør grunnvannskilder, naturområder, jordbruksarealer, byggegrunn eller bevaringsverdige geologiske formasjoner.

Kortreist råstoff

Men om sand- og grusressursene avtar, har Norge fortsatt mye fast fjell. Fordi denne ressursen finnes nesten over alt, er knust fjell et kortreist råstoff. Knust fjell i form av grove tilslagsmaterialer (pukk) har lenge vært brukt i betong og asfalt, ikke minst i Norge. Dette er velkjent teknologi. Utfordringene har vært knyttet til den finknuste delen av massen.

30 prosent av materialet fra en knuseprosess er finstoff (sand) med kornstørrelse på opptil fire millimeter. Tradisjonelle produksjonsmetoder gjorde det umulig å gi denne massen en kvalitet som kan aksepteres i betong og asfalt. Verdens pukkverk er derfor fulle av lagret finknust masse som ikke lar seg utnytte.

Men forskning og teknisk utvikling har gitt nye produksjonsteknikker og bruksmåter som gjør at «sand» lagd av knust fjell kan inngå i for eksempel betong, når bergarten er egnet.

Slik knust sand – maskinsand – lages alt i noen norske anlegg. Ved COIN, et betongfaglig innovasjonssenter som SINTEF leder for Forskningsrådet, har vi utviklet kriterier som gjør det mulig å lage høykvalitets betong med tilslagsmaterialer som kun består av knust fjell.

Grønne krav i framtida

Standarder for tilslagsmaterialer har til nå vært konsentrert om krav tilblant annet styrke og slitasje. I fremtiden blir det større fokus på miljøkriterier som energibruk, utslipp, trafikkbelastning ved transport, støy og utnyttelsesgrad for forekomster.

Biltransport av tilslagsmaterialer ga i 2012 et CO2-utslipp på 110.000 tonn, i tillegg til 30.000 tonn fra innenlands båttransport. Øker den gjennomsnittlige transporten med kun tre kilometer, vil miljøutslippet øke med ti prosent.

Dette bør gjenspeiles i politikernes krav til bygge- og anleggsprosjekter. Det bør lages kriterier og regnemodeller som gjør at tilslagsmaterialer kan velges ut fra prosjektets totale miljøbelastning, økonomi og ressursuttak. E39-utbyggingen kunne bli en bra start.

Politisk vilje må til

Teknologien som muliggjør 100 prosent tilslagsproduksjon fra knust fjell, åpner for mer bærekraftig bruk av byggeråstoff. Ikke bare grunnet kortreist-aspektet, men også fordi den gir mer fullstendig utnyttelse av de knuste produktene.

Men skal nyvinningen gjøre en forskjell, trengs politisk vilje til å ta ut masse nær de store byene. For her er forbruket størst, og muligheten for miljøgevinst dermed mest åpenbar. Men samtidig er det her motstanden mot slik aktivitet er størst.

 

Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 10. november 2014 .