NTNU-forskning bekrefter at fortetting av byområder gir nedgang i energiforbruket til transport. Den viser videre at eneboliger i byområder med tilgang til egne hager, også reduserer energibruk til transport. Derfor kan det være hensiktsmessig å gi flere innbyggere i byer tilgang til «blå-grønne soner». Illfoto: Colourbox

Kompakte byområder bruker mindre energi til transport

Kronikk publisert 22.01.18

Å bygge ut områder som gir folk tilgang til naturopplevelser i nærmiljøet, gir lavere transport-energiforbruk. Det gjør også fortetting av etablerte byområder og tettsteder.

Over halvparten av verdens befolkning bor i byområder. FN anslår at to tredeler vil bo i byområder innen 2050.

Urbaniseringen fører til økt transport, og denne transporten i byene bidrar med mer enn en femtedel av de globale utslippene av karbondioksid (CO2).

Statens retningslinjer for areal- og transportplanlegging i Norge har en klar retning: Befolkningsveksten skal gjøres gjennom fortetting og ved transformasjon – det vil si å bedrive eiendomsutvikling ved å gjøre om industriområder til boliger. Dette skal skje rundt transportknutepunkter.

Flere forskere peker på verdien av å utvikle disse byområdene med flere servicefunksjoner, aktivitetstilbud og med såkalte blå-grønne soner (tilgang på grønne områder og vannelementer) for å redusere transportbehovet og CO2-utslipp.

Effekten av urbanisering og kompakte byer

Et studie ved NTNU av blant annet Yongping Liu har undersøkt dette. Grunnlaget er data fra 386 norske kommuner i perioden 2006-2009. Resultatene bekrefter det som tidligere internasjonal forskning viser: Økt fortetting av byområdene bidrar til en nedgang i energiforbruket til transport.

Innen 2050 vil to tredeler av verdens befolkning bo i byområder, anslår FN. Da er det viktig at byutviklingen styres slik at energibruk til transport blir minst mulig. Bildet er fra Bankok. Illustrasjon: Colourbox

Videre tyder studien på at en ytterligere fortetting i allerede etablerte byområder, vil føre til en ytterligere nedgang i energibruk til transport per person. Det tyder derfor på at folk i dag bor for langt unna aktivitetstilbud og servicefunksjoner.

En miniutredning fra Transportøkonomisk institutt viser til flere studier hvor befolkningsvekst ved knutepunkter bidrar til mindre bilbruk, men en økning i andre transportformer.

Får man til en reduksjon i CO2-utslipp gjennom økt konsentrasjon og fortetting?

Vi fant det interessant å undersøke hvordan det totale energiforbruket til transport henger sammen med urbanisering, befolkningsvekst, inntekt og befolkningskonsentrasjon i tettsteder i Norge.

Fortetting rundt knutepunktene i byene

Statistikk viser at det tettest befolkede området i Oslo var 4982 innbyggere per kvadratkilometer i 2016. Gjennomsnittet for alle tettsteder i Norge er 1947 innbyggere pr km2.

Det er mye mindre sammenlignet med data fra andre industrialiserte land. I Norge er det bare Oslo som kan regnes som storby. Våre byer og tettsteder er små sammenlignet med europeiske byområder.

Regjeringens kommunereform oppfordrer kommuner med antall innbyggere under en kritisk grenseverdi, å slå seg sammen. Hovedargumentet er effektivisering av tjenestene.

Ambisjonen er å redusere antall kommuner fra 428 til 354 innen 2020. Vår forskning viser at en fortetting av bomiljø rundt knutepunktene bidrar til en reduksjon av energibruk til transport, mens i de spredtbebygde kommunene er det ikke nok å øke befolkningstettheten i sentrumsområdene alene.

I tillegg indikerer resultatene i NTNU-studien at små kommuner vil ha økonomiske «stordriftsfordeler» ved en sammenslåing. Men – for mindre kommuner som har et dårlig offentlig transporttilbud, må man se på flere mulige tiltak for å få effekt.

Flere eneboliger og grønne parker i byen

NTNU-studien viser også at eneboliger i byområdene med tilgang til egne hager har stor betydning for reduksjon av energibruk til transport. Derfor er det hensiktsmessig å gi flere innbyggere i byene tilgang til «blå-grønne soner» med flere aktivitetstilbud lokalisert i nærmiljøet. Det blir da en avveining for beslutningstakerne i kommunen om de velger en mer kompakt utvikling gjennom fortetting – eller mer spredt med konsentrerte boområder med et godt tilbud i nærmiljøet.

I de kommunene hvor man har vekst rundt tettbebyggelsene, viser undersøkelsen at en kommune-sammenslåing fører til en reduksjon av energiforbruket til transport. I de mindre kommunene er ikke dette entydig.

Man kan anta at noe av det som gjør en kommune attraktiv, er nettopp et godt transporttilbud og reiseavstanden reiseavstanden til jobb.

Her trengs det flere studier både på hva som gjør byene bærekraftige, hva som virker attraktivt og gir økt bolyst.

Kilde:
Liu, Y., Huang, L., Kaloudis, A. and Støre-Valen, M. (2017) «Does urbanization lead to less energy use on road transport? Evidence from municipalities in Norway», Transportation Research Part D 57 (2017), 363-377.