Hyttetur og klimakur

Reduserte utslipp av CO₂ er og blir hovedvåpenet mot global oppvarming. Men det vil også hjelpe å krympe utslippet av en annen gruppe stoffer, parallelt med kampen mot CO₂-utslippene.

CO₂-molekyler forblir i atmosfæren i over hundre år etter at de avgis. Men vi mennesker slipper i tillegg ut klimaskadelige forbindelser som brytes ned langt raskere. Reduksjon av disse utslippene er derfor et klimatiltak som vil gi effekt relativt raskt.

Stoffene det handler om, kalles “kortlevde klimadrivere”. To av de viktigste er:

• Svart karbon – hovedbestanddelen i sot. Dannes blant annet i dieselbiler og vedovner. Vaskes ut av atmosfæren i løpet av 5 til 15 dager, av regn. Blir liggende lenge på snø- og isflater. Bidrar da til klimaødeleggende smelting.

• Metangass. Slippes ut fra mange ulike kilder, alt fra ku-mager og råtnende mat til anlegg for gassdistribusjon. Levetid: ca. 12 år.

Kan krympes alt med dagens teknologi

Mens CO₂-utslipp nærmest er en uunngåelig følge av fossilbasert energiproduksjon, kan utslipp med kort levetid krympes alt med dagens teknologi. Det vil si; med mye enklere og rimeligere tiltak enn det som trengs for CO₂.

Men at de virker raskt, betyr ikke at tiltak mot kortlevde klimadrivere kan brukes til å utsette CO₂-kuttene. Kampen mot kortlevde klimadrivere må komme i tillegg til – ikke i stedet for – CO₂-tiltak.

Vil gjøre feberkurven mindre bratt

Tiltak mot utslipp med kort levetid vil ikke nødvendigvis bety så mye for klimautviklingen på lang sikt. CO₂-tiltakene som trengs i det lange løp for at togradersmålet skal nås, vil nemlig fjerne en rekke utslippskilder som avgir både CO₂ og kortlevde klimadrivere.

Men settes tiltak inn fra nå mot utslipp med kort levetid, kan jordas feberstigning de neste tiårene uansett bli lavere enn den ellers ville blitt. For egen regning kan slike tiltak kanskje redusere temperaturøkningen med en halv grad innen 2050. Et viktig utfall, i så fall. I tillegg vil helse- og miljøgevinster følge med på kjøpet.

Omregnet til CO₂-ekvivalenter har de kortlevde klimadriverne langt større drivhuseffekt enn CO₂. Av disse er det metangass og svart karbon som påvirker klimaet mest, lokalt og globalt. Norges største mulighet for å krympe utslipp med kort levetid, er knyttet nettopp til disse to stoffene.

Anbefaler hvitt kjøtt og moderne vedovner

Svart karbon er partikler som varmes opp av solinnstråling, både i atmosfæren og på jordoverflaten når de avsettes der. Viten om smelteeffekten ved avsetning på is og snø, samt Norges nærhet til Arktis, har bidratt til at norske myndigheter nå har satt utslipp av svart karbon på agendaen.

Miljødirektoratet har listet opp tiltak som kan redusere norske utslipp av kortlevde klimadrivere. Det mest virkningsfulle enkelttiltaket er, kanskje noe overraskende, å få folk til å spise mer hvitt kjøtt på bekostning av rødt kjøtt. Det klart mest kostnadseffektive tiltaket er å hindre kasting av matvarer.

Ønskes størst mulig helsegevinst, bør Norge ifølge rapporten sette inn tiltak som øker utskiftingen av gamle vedovner og overgangen til moderne ovner og pelletskaminer.

Brennkamre kan bli enda bedre

Ved SINTEF har vi siden tidlig på 1990-tallet forsket fram teknologi som har redusert partikkelutslippet fra vedfyring betydelig. Lavere partikkelutslipp betyr først og fremst at det har blitt mindre tjære i avgassen fra ovnene. Neste oppgave på feltet bør bli å minimere utslippet av svart karbon, ved å optimalisere utformingen av brennkamre. Slike kutt er mulig, men krever forskning som er innrettet spesielt mot dette formålet.

Liknende grep trengs på mange fronter, hvis vi mennesker skal redde klimaet.

Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv 13. februar 2015