KRONIKK
NTNU Dragvoll. Foto: Lena Knutli

Hvorfor skal vi ha små fag ved NTNU?

Kronikk publisert 24.03.14

Undervisningsgrupper på mindre enn 20 studenter er ikke hensiktsmessig, mener Kunnskapsdepartmentet.

Kunnskapsdepartementet har varslet en gjennomgang av studieprogrammene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, og sier det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Det er ikke lett å forstå hva det betyr, for det er ofte svært hensiktsmessig å undervise små grupper. Men det er kanskje dyrere, rent økonomisk betraktet. Denne «hensiktsmessighet» vil innebære at svært mange masterstudier i Norge må legges ned, blant annet ved det humanistiske fakultet ved NTNU. Nå har rektor foreløpig satt den nedre grensen ved 10 studenter, men det er fortsatt mange studier i faresonen.

Det er gode grunner til å se kritisk på de premissene som ligger til grunn for denne gjennomgangen, men samtidig reiser de noen spørsmål som er rimelige å stille: Hvorfor skal vi ha mange små fag som tilbyr så å si det samme ved flere av de norske universiteter og høyskoler? Er det ikke bedre å fordele arbeidet, slik at vi får flere studenter til disse fagene, samlet ved ett eller to studiesteder i landet? Det er kanskje bedre isolert sett, men ikke dersom dette er fag som den enkelte institusjonen bør ha.

Derfor kan vi bli konkret og spørre: Hvorfor skal vi ha masterstudium i et lite, humanistisk fag som for eksempel filosofi, ved et teknisk-naturvitenskapelig universitet som NTNU? Kan vi ikke nøye oss med årsstudium og treårig bachelor, og sende de som vil ta mastergrad til et større, økonomisk bærekraftig filosofisk institutt, for eksempel i Oslo? Det er ikke åpenbare økonomiske grunner til et så drastisk tiltak, for det er jo ikke de humanistiske masterstudiene som koster ved et universitet.

Disse studentene har høy grad av selvstudium og krever relativt liten undervisningsinnsats. Dersom vi først har grunnstudier, som for filosofi inkluderer exphil-kurset, som gjør at vi må ha denne faglige kompetansen ved universitetet, er det svært lite å spare på å nedlegge et masterstudium med få studenter.

Men er det ikke bedre for studentene å være ved en større undervisningsinstitusjon med flere medstudenter? I noen tilfeller, men det er slettes ikke alltid slik. Ofte kan et lite miljø med de rette fagpersonene gi bedre og tettere kontakt med kompetente lærere, i tillegg til at det er lettere å få lærerikt studentassistentarbeid. Det vet jeg av personlig erfaring, ettersom jeg selv var hovedfagsstudent både i Oslo og Trondheim.

Verken økonomisk eller faglig er det sterke og overbevisende argumenter for at en slik nedleggelse av masterstudiet er en god idé. Men det er heller ikke klart ut fra dette at det nødvendigvis er en dårlig idé, alt i alt. Imidlertid er det andre argumenter som viser at det vil være skadelig for NTNU å avvikle master i filosofi – og trolig de fleste andre små masterstudier.

Det er gode grunner for å si at et moderne universitet som skal svare på dagens kunnskapsbehov, må opprettholde en faglig bredde på høyere nivå. NTNU trenger et velfungerende fagfilosofisk miljø på grunn av sin rolle som landets ledende utdanningsinstitusjon i teknologi. Teknologien er vår tids fremste samfunnsendrende kraft, og vi vet at nye teknologier reiser stadig nye etiske utfordringer.

Vi kan ikke starte diskusjonen om vi vil ha teknologien og det samfunnet den skaper etter at den er ferdig utviklet. De etiske og politiske spørsmålene må avdekkes, analyseres og bringes inn i den offentlige debatten tidlig, for å bidra til en god teknologiutvikling, og dermed til en sosialt robust teknologi.

Denne type aktivt samarbeid med teknologer dreier seg ikke først og fremst om regulering og kontroll, men om kunnskapsutvikling. En slik normativ refleksjon over samspillet mellom teknologi og samfunn bidrar til økt filosofisk forståelse blant annet av menneskets særegenhet som skapende og sosialt vesen, av etisk og politisk tenkning i det moderne samfunnet, og hvordan samfunn og teknologi samspiller. Ved å samspille med de medisinske, naturvitenskapelige og teknologiske miljøene, utvikler vi bedre filosofi – samtidig som vi bidrar til en bedre teknologiutvikling.

Etikk og politisk filosofi er spesialdisipliner, men står i tett forhold til andre deler av filosofien, som handlingsteori, erkjennelsesteori og estetikk. Uten et velfungerende filosofimiljø, vil ikke denne typen tverrfaglig aktivitet ha tilstrekkelig basis. Derfor trenger vi et fagmiljø med levende forskning og undervisning for å kunne bidra inn i NTNUs arbeid innen teknologiutvikling.

Vi trenger også et levende miljø av masterstudenter som allerede vet hva det vil si å bruke filosofisk refleksjon inn i aktuelle samfunns- og teknologispørsmål. Vi trenger studenter som er utdannet i filosofi ved et teknisk-naturvitenskapelig miljø, både fordi det vil gjøre dem bedre rustet til de utfordringer det er å arbeide i et teknologidrevet samfunn uansett hvilken jobb de går til, men også fordi vi trenger gode kandidater til å delta som doktorgradsstudenter i teknologirelevante forskningsprosjekter.

Det er altså god grunn til å beholde masterstudiet i filosofi i Trondheim fordi vi har andre muligheter og utfordringer enn ved de andre studiestedene i Norge – og vi bruker dem. I denne sammenheng er filosofi bare ett eksempel. Også andre små humanistiske fag har tilsvarende muligheter, og de bør NTNU bidra til å dyrke fram. Hvis NTNU skal virkeliggjøre visjonen om kunnskap for en bedre verden, er det viktigere enn noensinne å ivareta bredden av fagtilbudet.

Kronikken sto i Adresseavisen 24. mars 2014