Hva er ønsket retning innen psykisk helse?

Kronikk publisert 01.03.13

Institusjonspsykiatrien har vi lagt bak oss. NRK Dagsrevyen hadde som hovedsak 25. februar at sykehusene legger ned døgnplasser i psykiatrien og at sårbare mennesker mister et viktig tilbud.

Saken var bygget rundt vår forskningsrapport på temaet, og rapporten var også utgangspunktet for diskusjonen i Aktuelt på NRK2 seinere på kvelden, der blant annet Siv Jensen deltok.

Det ble en rar debatt der tanker fra en annen tid ble hentet fram. Siv Jensen argumenterte heftig for en ny periode med øremerking av midlene til psykiatri og ønsket å sette i gang en ny opptrappingsperiode. Det hørtes ut som om hun mente det skulle settes inn store ressurser for å ruste opp døgntilbudet i psykisk helsevern. Dette er å gå i mot alle nasjonale og internasjonale helsepolitiske målsettinger innen psykisk helsefeltet, men det er kanskje også Jensens intensjon.

Det er stor faglig enighet om at langtids institusjonsplasser i psykisk helsevern ikke innebærer et verdig liv for mennesker med psykiske lidelser. Institusjonspsykiatrien har vi lagt bak oss. Nå handler det om livskvalitet og menneskeverd. Begrepet psykiatri er byttet ut med psykisk helsevern – et tilbud som i dag omfatter poliklinisk behandlingstilbud, døgnbehandling, ambulante tjenester og akutt-tjenester.

Ønsket retning er mindre døgnbehandling, mer poliklinisk behandling, flere ambulante team og mer samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. De fleste er enige i at dette er en ønsket utvikling, og Norge har kommet et godt stykke på vei. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, som varte til 2008 (og ikke 2005 som Siv Jensen stadig refererte til), fikk vi en sterk oppbygging av psykisk helsefeltet i kommunene. Opptrappingen var effektiv, men ved utgangen av planperioden var det fortsatt store udekkede behov. Siden 2007 har det ikke vært vekst i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det har heller vært en svak nedgang. Det var heller ikke slik som det framstilles av noen at de øremerkede midlene til psykisk helse ble fjernet fra 2009. De gikk fra 2009 inn i rammeoverføringen til kommunene, og slik sett har myndighetene opprettholdt finansieringen av kommunalt psykisk helsearbeid også etter opptrappingsplanperioden.

Når vi vet at antall døgnplasser går ned og poliklinisk behandling øker sterkt i spesialisthelsetjenesten, helt i tråd med intensjonene – er det i kommunene og i samarbeidsområdet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene trykket nå må settes inn. Vi foreslår at midlene til forebygging blant barn og unge med risiko for å utvikle psykiske lidelser bør øremerkes for å få til en vridning i ressursbruken. Det vil etter vår vurdering være helt feil å gi øremerkede midler til en opprustning av døgntilbudet i psykisk helsevern, som Siv Jensen ser ut til å foreslå.

Dagbladet, 1. mars 2013