Havbruksnæringa etterspør stadig mer og bredere kunnskap. NTNU er i gang med å utarbeide en ny visjon for havbruksforskning. Illfoto: Andrey Armyagov / Shutterstock / NTB scanpix

Havbruk og innestemme

Havbruk påvirker mennesker og miljø og vil alltid vekke følelser. Derfor er det viktig å legge til rette for en god dialog, der følelsene kan påvirkes av fakta.

NTNU i Ålesund har ledet arbeidet med å utvikle en ny standard for klimaregnskap for oppdrettslaks. Dette er ett av hjelpemidlene næringa kan bruke for å kommunisere sitt fotavtrykk.

Denne nye standarden er nå ute på høring og setter krav til fakta og dokumentasjon basert på et internasjonalt system (ISO). Det er en beregningsmodell for klimagassutslipp i hele verdikjeden inklusiv fôr, produksjon, transport og øvrige innsatsfaktorer. Standarden skal også vise hvordan dette kan brukes ut mot markedet.

Dette arbeidet er i tråd med de økte kravene til dokumentasjon av bærekraft.

Flere og flere fagområder

NTNU er dypt engasjert i den faglige utviklinga innen havbruk. Ved NTNU i Ålesund har vi en egen forskningskonsesjon for økologisk laks med fokus på fiskevelferd. Ved hjelp av digitale løsninger kan fisken i merden overvåkes og studeres fra klasserommet.

Dette skjer i et samarbeid mellom flere fagmiljøer og er i tråd med vår satsing på tverrfaglig samarbeid tett på næringa.

Havbruksnæringa etterspør stadig mer og bredere kunnskap. Ved NTNU i Trondheim har vi hatt en egen lakseprofessor ansatt i flere år. Nylig finansierte næringslivet et nytt professorat i havbrukskybernetikk. Vi har også lansert et eget havbruksingeniør-studium og det satses stadig sterkere på etter- og videreutdanningsprogrammer.

Biologisk kunnskap må ligge til grunn

Havbruksnæringa preges av en rivende teknologisk utvikling. Mye skjer når det gjelder utvikling av gode systemer for overvåking av fisk og anlegg, men samtidig handler det i bunn og grunn om oppdrett av levende organismer.

Biologisk kunnskap må ligge til grunn for å sikre fiskens velferd. Vi må alltid ta høyde for hvordan oppdrett påvirker økosystemene. Også innen humaniora og samfunnsvitenskap produseres det viktig kunnskap om sosiale og kulturelle sider ved havbruk. Dette er viktig for at næringa skal utvikles i tråd med våre verdier.

Oppdrettslaks er en viktig eksportvare, og internasjonal handel er et satsingsområde ved NTNU i Ålesund. Det betyr at vi i samarbeid med næringen kan utvikle og ta i bruk verktøykassen for å dokumentere for eksempel klimaregnskapet for laksen.

Alt henger sammen med alt

I regionen har vi bedrifter som representerer hele verdikjeden og tenker sirkulærøkonomi. Bedriften Hofseth bruker spillvarmen fra kraftproduksjon i Tafjord til å dyrke smolt. Avfall fra oppdrettsanlegget kan benyttes som gjødsel til bringebærbusker, og isopor fra fiskekassene gjenvinnes i kompakte blokker som benyttes til ulike formål f.eks. i byggebransjen.

Etikk og havbruk

Havromsvitenskap og -teknologi er ett av NTNUs fire tematiske satsingsområder. Kronikkmedforfatter Siri Granum Carson er ny leder for dette området. Med sin faglige forankring i etikken ønsker hun å bidra til bedre samtaler om havbruk i Norge. Etikk handler om å oppøve en evne til å innta hverandres perspektiv. Vi må forsøke å forstå hvordan verden ser ut fra den andres ståsted.

I den klassiske retorikken snakker vi om ethos, logos og pathos – eller troverdighet, fornuft og følelser. Når havbruk er tema blir det ofte mye pathos – følelsene settes i sving og diskusjonen blir høylytt. Etter fire-fem tiår med havbruk i Norge er det fremdeles sånn at dersom en opphetet avisdebatt er et mål i seg selv, så er det trygt å satse på oppdrett.

Årsaken til de sterke motsetningene er sammensatt.

Havbruksnæringa har vokst raskt og i stor grad påvirket lokalmiljøene langs kysten vår. Ulike miljøproblemer har preget næringa. Selv om mange av problemene er løst, kan ikke denne typen virksomhet drives helt uten miljøkonsekvenser og dermed også interessemotsetninger. Media har også fyrt opp under motsetningene og bidratt til polariserte meninger.

På den andre siden har næringa gitt arbeidsplasser, sporet til innovasjon og skapt store økonomiske verdier. Men også økonomisk vekst kan skape grobunn for konflikt. For tida nyter næringa godt av svært høy lønnsomhet.

Dette påvirker også opinionen. Store millioninntekter skaper avstand i små kystsamfunn. Et komplisert skatte- og avgiftssystem der mange hevder lokalsamfunnet får for lite igjen i forhold til ulempene, skaper motsetninger. Dette handler om våre grunnleggende verdier i et samfunn som er opptatt av likhet og medbestemmelse.

Bedre dialoger med innestemme

NTNU skal skape kunnskap for en bedre verden, og denne kunnskapen må være faktabasert.

Den må også være forankret i gode verdier skapt gjennom samtaler på tvers av sektorer og faggrenser. Innovasjon, økende digitalisering og automatisering påvirker både samfunn, klima og miljø.

Vi trenger gode diskusjoner om hvordan vi kan sørge for at teknologien støtter opp under bærekraftig utvikling. Diskusjonene blir bedre dersom vi alle lytter mer, og i større grad bruker innestemme.

Denne kronikken er også publisert i Sunnmørsposten.