I en batterirolle vil utvalgte norske kraftverk eksportere kraft idet sola uteblir og det blir vindstille i mottakerlandene. Foto: ThinkStock

Grønt batteri haster

  • Publisert 06.10.15

Som konkurrent til hus-utgaven av Teslas batteri, ville Norges største kraftmagasin være verdt ett oljefond. Skal magasinverdiene høstes, trengs utvekslingskabler – raskt.

Dette er budskapet i et innlegg fra Petter Støa og Ole Th. Dønnestad i Dagens Næringsliv tirsdag 5. oktober. Støa er forskningsdirektør i SINTEF Energi og Ole Th. Dønnestad er direktør for konsernutvikling i Agder Energi AS.

Her er hele innlegget, gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv:

«Europas økende avhengighet av uforutsigbar sol- og vindkraftproduksjon, vil kreve bruk av buffere. Om energien ikke kan utnyttes der og da, må den lagres til den trengs. Det billigste, både for Tyskland og Storbritannia, vil være å bruke norsk vannkraft som «batteri»: Hente strøm herfra når det kniper, og seinere returnere overskuddskraft som gjør at vi kan spare på vannet vårt og/eller pumpe vannet tilbake i magasinene.

Vannkraftanlegg er fleksible og kan derfor respondere raskt. Men drøyer Norge med å bygge vei til markedet, les: nye sjøkabler, mister landet store inntektsmuligheter – og en gyllen mulighet til å hjelpe Europa til økt fornybar-andel.

Europas største energilager

Norske vannkraftmagasin er Europas største energilager. De er alt nedbetalt – og derfor billige «batterier». Konkurrentene er vanlige batterier, og lagring av kraft i form av hydrogen. Ennå er disse teknologiene dyre. Like fullt har Tesla alt løftet batteriet ut av elbilen og lagd en hus-versjon som kan lagre strøm fra solceller.

Batteriet koster hele 3500 dollar og kan lagre ti kilowattimer strøm. En kilowattime kapasitet (energilagringsevne) koster altså 350 dollar. Det hevdes at kostnaden relativt raskt kan synke til litt under en tredel av dette. Om lagringsevnen til Blåsjø, Norges største magasin, prises likedan, etter det laveste anslaget, blir den kunstige innsjøen alene verdt 8000 milliarder kroner. Cirka ett oljefond.

Tilsvarende verdi av alle norske vannkraftmagasin er ti oljefond. Men mulighetsvinduet som nå er åpent, står ikke oppe i evig tid. Legges sjøkablene tidlig, kan de være nedbetalt før lokal lagringsteknologi blir hyllevare – og gi magasinene kostnadsfortrinn vis a vis de lokale løsningene.

Venter Norge for lenge, blir det motsatt. For både batteri- og hydrogenteknologien har stort rom for forbedringer.

Klimahjelp til Europa

De norske kraftmagasinene bør være et aktuelt samtaleemne under klimatoppmøtet i Paris. Rask tilgang til så stor lagringskapasitet vil nemlig gjøre det mulig for Europa å øke andelen av og utbyggingstakten for vind- og solkraft. Norge vil på sin side få en sjanse til å skaffe seg betydelige inntekter.

I en batterirolle vil utvalgte norske kraftverk eksportere kraft idet sola uteblir og det blir vindstille i mottakerlandene. Seinere vil de samme kraftverkene reversere turbinene og pumpe vannet opp i reservoaret igjen med billig vindkraft, når det blåser mer enn det strømkundene har bruk for. Norge har alt en liten håndfull kraftverk på Sør-Vestlandet som kan drives slik.

For Tyskland blir det billigere å skaffe seg slik backup-kraft – balansekraft på fagspråket – fra Norge, enn å gå for dagens alternativ: bygging av hurtigregulerende gasskraftverk. Det viser beregninger SINTEF og NTNU har gjort. Regnestykket er gyldig også for vindkraftlandene Nederland og Storbritannia.

Både markeder og politikk må utvikles

Skal utveksling av balansekraft over landegrensene bli noe av, må nødvendig likestrømteknologi, reguleringer, markeder og politikk utvikles parallelt. Som ledd i sitt unionsinitiativ på energifronten, jobber EU med å skape politisk forståelse for at ett felles marked for balansekraft må til.

På markedssiden er utfordringen å få til en rimelig kost-nytte-fordeling, slik at leverandørene av balansekraft får betalt hva varen er verd.

Det har vært hevdet at nye kabler sørover vil gi høyere strømpris i Norge og dermed true industriarbeidsplasser. Men det blir ikke nødvendigvis slik. Grunnen er denne:

Norsk strømpris under de europeiske

I EUs energiunion skal både vanlige strømleveranser og balansekraft flyte fritt. I dag har Norden overskudd på kraft, og dette vil trolig øke i årene framover.

Dermed vil vanlige strømleveranser primært flyte fra oss til Europas sentrum, og bli priset under Europas fordi transporten må dekkes inn. Dette betyr at industri og vanlige forbrukere i Norge i lang tid vil være sikret strømpriser litt under de europeiske. Og på sikt vil sol- og vindkraft presse strømprisene i Europa ned.

Prisstigningsfrykten har også skygget for det faktum at nye kabler kan gjøre industri med fleksibelt kraftforbruk i stand til å tjene penger på krafthandel.

Markedet for balansekraft kommer. Med erfaring fra det felles-nordiske markedet, verdensledende leverandørindustri på området og høyt kompetente forskningsmiljø, kan landet vårt påvirke og delta i prosessen slik at verdiene i norske vannmagasin settes i arbeid som en del av «batteriparken». Men da trengs politisk vilje og arbeid som kan få Norge i posisjon i EUs Energy Union, Europas dugnad på klima og energi.»