Grønne penger å hente

En gruppe mennesker i Nederland fant det for ille at landet årlig kaster en million vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner. Nå har de gjort butikk av å leie ut høykvalitets hvitevarer som de tar ansvar for, blant annet ved å reparere defekte maskiner og leie dem ut på nytt.

I bilindustrien har resirkulering og gjenbruk av deler gitt multinasjonale Renault en årlig inntekt på fire milliarder kroner. Og fra Luxemburg administreres verdens første markedsplass for utleie av ledige produksjonsressurser.

Dette er eksempler på at den sirkulære økonomien griper om seg – fordi bedrifter ser den som en lønnsom vei inn i fremtiden.

Skaperkraft og arbeidsplasser

Her hjemme har regjeringen akkurat lagt frem en melding om avfallspolitikkens rolle i en sirkulær økonomi. Bestillingen fra Stortinget gikk på avfall som ressurs. Men, som regjeringen understreker, er en sirkulær økonomi mye mer. Samlet er den et system som, med miljøministerens egne ord, “har stort potensial for å utløse mer innovasjon, skaperkraft, verdiskapning og arbeidsplasser.”

Derfor håper vi det ferske dokumentet følges opp med nye meldinger – om hvordan sirkulær økonomi kan brukes til å skape grønne og lønnsomme arbeidsplasser.

Lønnsom drift med lavere forbruk

En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Verdien av brukt panel er trolig større om det gjenbrukes i møbler, enn om det brennes som pellets.

Fordi verdens ressurser er begrensede, ser mange den sirkulære økonomien som grunnmuren for fremtidens næringsliv. Den vil vise bedrifter hvordan de kan drive lønnsomt med lavere forbruk av ressurser. I tillegg vil den få oss til å dele på redskap som har mye dødtid – samt bruke biprodukt, restråstoff, masser og gjenstander som nå ses på som avfall.  

Reparasjoner vil lønne seg

Dette vil ikke bare sikre tilgangen på råvarer. Produsenter som går for gjenbruk, vil styrke sin “brand” og/eller inntjening. Dermed vil de lage produkter med så høy kvalitet at reparasjon lønner seg.

Da blir det rom for nye serviceverksteder pluss nye tjenester knyttet til leasing, bruktsalg og rådgivning for gjenbruk/resirkulering – tilvekster som samlet kan veie opp for redusert nysalg.

Fire byggesteiner

Skal Norge henge med, trengs byggesteinene som sirkulærpådriveren The Ellen MacArthur Foundation anbefaler.

* Design for gjenbruk og resirkulering. Et hollandsk byggeprosjekt er et godt eksempel. Byggene har blant annet brede døråpninger som vil slippe maskiner inn for å hente ut attraktive materialer før rivning. Dette takket være at rivningsselskaper deltok i utformingen av bygget.

Nettopp kommunikasjon over bransjegrenser vil gi flere slike gevinster.

* Nye forretningsmodeller. Salg av mange produkter erstattes med omsetning av tjenester. De alt omtalte hvitevarepionerene i Nederland tilbyr sine tjenester på abonnementsbasis. Internet of Things-vaskemaskiner leveres til kundene, som betaler en månedlig avgift, basert på sitt faktiske forbruk. Leverandøren tjener på langvarige kundeforhold og utleie av reparerte maskiner. Kunden får kvalitet og service.

* Reverserte sykluser. Dette omfatter alt fra innsamling av kasserte mobiltelefoner, som flere selskap er i gang med for videresalg i Kina og Afrika – til utvikling av teknologi som gir nye avfallsbaserte foredlingsbedrifter. 

I SINTEF utvikler vi eksempelvis system for gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller fra skrap, metall som er uunnværlig i vindmøller og elbiler. På bio-feltet er vi blant annet involvert i arbeid med å hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester.

Ny teknologi vil også gjøre avfall og overskuddsenergi fra én bedrift til innsatsfaktorer i nabobedriften. Industriparken i Mo, som vi i SINTEF samarbeider med, er et eksempel på et miljø som er tidlig ute med en slik satsing.

* Gunstige systembetingelser. Markedsmekanismer er motoren i en sirkulær økonomi. Den får ekstra hestekrefter hvis politikerne hjelper til med incentiver og jobber frem internasjonale miljøregler.

Fokusskifte trengs

Det stemmer at reguleringer knyttet til avfall vil påvirke hvordan markedet innretter seg mot den sirkulære økonomien. Men skal denne styrkes, trengs et skifte i fokus. Det vil si fra gjenvinning og over til systemtenkning som omfatter råmaterialvalg, design, logistikk, produksjon og forbruk – pluss gjenvinning.

I forsknings-Norge har vi mye relevant kompetanse. Koblet til kunnskap norsk næringsliv sitter med, er dette et fundament for pilotprosjekt i stor skala. De vil vise selv skeptikere at den sirkulære økonomien blir en kilde til økt konkurransekraft og lønnsomhet.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv tirsdag 29. august 2017 og gjengis her med DNs tillatelse.