KRONIKK
Norske arbeidsplasser basert på miljøteknologi – i dette tilfellet karbonfangst- og lagring – er et næringspolitisk kinderegg. Foto: Photos.com

Gjør karbonjobben i Norge

Kronikk publisert 04.02.14

Regjeringen har ambisjoner om et fullskalaanlegg for karbonfangst. Det bør ligge i Norge.

Kronikk av Unni Steinsmo (konsernsjef SINTEF), Gunnar Bovim (rektor NTNU), Arvid Hallén (adm. dir. Norges Forskningsråd) og Lise L. Randeberg (president i Tekna)

Etter Mongstad er det lett å erklære ideen om fullskala renseanlegg for CO2 i Norge som død og begravet. Fortellingen som nå etableres er at tøffe visjoner møtte en enda tøffere virkelighet, og at rense- og lagreanlegg derfor ikke er mulig her til lands.

I regjeringen jobbes det nå for å finne alternativer til Mongstad. Energiminister Tord Lien (Frp), som gjennom regjeringsplattformen har lovet å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for karbonfangst innen 2020, vurderer nå alternative steder i verden hvor staten kan støtte et fullskala renseanlegg.

Det er fire grunner til at vi bør utvikle et fullskala i Norge:

• Det er teknologisk mulig. Visjonen om rensing og lagring er ikke gravlagt. Tvert i mot, Norge er i besittelse av viktig kompetanse og erfaringer fra å gjøre fangst og lagring i praksis. Norge har fagmiljøer i verdensklasse. Statoil har i helt siden 1996 renset CO2 fra naturgass og pumpet den ned i Utsira-formasjoner med stor suksess. At det er teknologisk mulig viser også utviklingen andre steder i verden. I Canada og USA etableres det nå fullskala anlegg for fangst og lagring.

• Det er politisk relevant: Intensjonen om fullskala renseanlegg var i sin tid etablert på en tverrpolitisk ambisjon med de beste hensikter, nemlig å gjøre noe med de norske klimautslippene og å utvikle teknologi som verden trenger. Disse målene er fortsatt like aktuelle. Norge har viktig kompetanse både innen forskning og industri. Som en ledende oljenasjon har vi et ekstra ansvar for å bidra i utviklingen av anlegg og teknologi for karbonfangst og -lagring, særlig knyttet til naturgass. Norske klimautslipp har begynt å gå ned, og regjeringen har som ambisjon å forsterke klimaforliket. Rensing i Norge er derfor et opplagt spor å følge for å kutte norske klimautslipp ytterligere. Noen av de store utslippspunktene, som sementindustrien i Grenland, gasskraftverket på Kårstø og kullkraftproduksjonen på Svalbard, har vært nevnt som mulige steder.

• Det er et industrielt kinderegg: Mange mener at kvotekjøp kan erstatte behovet for rensing. Vi ser det tvert i mot: Det ligger fortsatt enorme industrielle og kommersielle muligheter i rensing. Om vi får et velfungerende kvotesystem og det blir enda dyrere å slippe ut CO2 i framtida, vil de som utvikler industriell kompetanse og nye metoder for å fange og lagre store mengder CO2 skape arbeidsplasser og teknologi som gir store inntekter. Norske arbeidsplasser basert på miljøteknologi – i dette tilfellet karbonfangst- og lagring – er et næringspolitisk kinderegg: Det gir viktige og lønnsomme arbeidsplasser i Norge, det gir kompetanseutvikling og det gir reduserte klimautslipp. Testsenteret på Mongstad i Norge kan brukes videre i teknologiutvikling sammen med norske og internasjonale miljøer som jobber med karbonfangst og lagring. Dagens testsenter er godt egnet for utprøving av spesifikke teknologier, men må i sterkere grad involvere forskningsmiljøene.

• Det er klimapolitisk smart: Fangst og lagring av CO2 er en god og relevant klimateknologi, fordi det gir store utslippskutt, og fordi produksjon og bruk av olje og gass i verden ikke stopper i morgen. Verdens energiforbruk vil trolig øke i de nærmeste tiårene, fordi verdens befolkning er voksende og flere mennesker forlater fattigdom og krever bedre levestandard. Norge har også en egeninteresse i å utvikle teknologi som opprettholder verdien på norsk olje og gass. I fremtiden blir det vanskelig å selge produkter som forurenser.

Behovet for rensing i Norge har ikke blitt mindre etter Mongstad. Vi bør ta mål av oss å være en pådriver i den internasjonale dugnaden for å utvikle fangst og lagring av CO2.

Vi har nå en ny mulighet for å etablere et helhetlig veikart for CO2-håndtering i Norge, og gjennomføre etter en samlet plan. Det er nødvendig å få ned kostnadene og å etablere verdikjeder som gjør fangst og lagring lønnsomt. Vi må kombinere fortsatt sterk satsing på forskning og utvikling med testing og drift i ulik skala, inkludert fullskala i Norge. Lokalisering må vurderes ut fra det som er mest hensiktsmessig for å redusere norske utslipp og utvikle teknologi som både skal brukes i Norge og overføres til andre deler av verden.

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 4. februar 2014.