Frykten for nye utenlandskabler er grunnløs

Kraft-Norges forhold til det nye grønne Europa har de siste ukene vært gjenstand for debatt. Den ble utløst fordi Stortinget snart avgjør om Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.

Temperatur fikk diskusjonen først da den dreide inn på et parallelt spor og ble en ordkrig for og mot flere kraftkabler til utlandet.

Da kom også misforståelsene.

Tre grunnløse påstander

Motargumentene fulgte en løype som ble gått opp alt i fjor, da et knippe energiselskap varslet at de ønsker å anlegge en kabel fra Hardanger til Skottland: En ny kabel i tillegg til de to direktelinjene Norge om litt får til Tyskland og England.   

I debatten ble det hevdet at nye utenlandskabler vil skade både natur og økonomi i Norge. Mange påstår at nye kabler vil gi hjemlige vannkraftverk et driftsmønster som betyr fiskedød i regulerte elver. Noen hevder resultatet vil bli mer neddemmet norsk natur. Atter andre at konsekvensen blir dyrere strøm i Norge. Men disse påstandene er grunnløse.  

Med basis i studier, beregninger og simuleringer vi har gjort i forskningssenteret Cedren – ett av Forskningsrådets fornybarlandslag, finner jeg det riktig å rydde opp i de ukorrekte oppfatningene.

• Uansett hvor mange utenlandskabler vi får, trenger de ikke påvirke vannføringen i elver – og derfor ikke skade vannmiljøet her.

Produksjon og forbruk av strøm må alltid være i balanse. Vi bidrar alle til at forbruket varierer gjennom døgnet og året. I takt med disse endringene, økes og dempes produksjonen av vannkraft kontinuerlig. Vannkraftverk som i stor skala brukes til slike justeringer, driver det vi kaller “effektkjøring”.

Det stemmer at kraftverk med utløp til elv brukes til effektkjøring noen steder i Norge. Det må til for å sikre lokal stabilisering av strømnettet. Det stemmer også at dette kan skade miljøet. Men uansett hvor mange utenlandskabler som anlegges, blir det ikke nødvendig å bruke flere kraftverk med utløp i elv til effektkjøring.

For det første vil ikke nye kabler nødvendigvis øke behovet for effektkjøring. For det andre: Om dette behovet melder seg, er det unødvendig å dekke det med kraftverk som har avløp til elv. En eventuell effektkjøring over nye utenlandskabler vil i stedet – både av tekniske, økonomiske og miljømessige årsaker – bli gjort ved hjelp av store magasin som har utløp til andre magasin, innsjøer eller havet. Det kan myndighetene bestemme gjennom konsesjoner og vilkår.

• Nye utenlandskabler kan gi Norge store inntekter, ved at vindkraftavhengige Nordsjø-land får grønn norsk strøm i dager og uker hvor det er stille i Nordsjøen. Forsterkningene dette vil kreve i norsk vannkraftsektor, lar seg gjennomføre uten nye dammer.

Vinden i Nordsjøen blåser gjerne kraftig i flere dager eller ei uke i strekk, for så å løye om lag like lenge. Norge har store vannmagasin siden vi må lagre vann til neste vinters “drivstoffbehov” i kraftverkene. Norge har derfor en mulighet til å forsyne Nordsjø-land med grønn energi i de vindstille ukene. “Balansekraft” på fagspråket.

De påfølgende ukene blåser det gjerne mer enn det strømkundene i Europa har behov for. Da kan Norge importere nesten gratis vindkraft – og spare på oppmagasinert vann som ellers ville gått til å dekke eget strømforbruk. Slik sikrer vi nok vann til strøm for egne behov, samtidig som vi gjør Europa mer fornybar.

Et slikt opplegg krever nye utenlandskabler. Pluss en betydelig opprusting av norsk vannkraftsektor som – NB – lar seg gjennomføre uten økt oppdemming og uten å berøre elver. Studier fra Cedren viser at Norge kan øke kapasiteten i vannkraftsystemet med 60 prosent, ved kun å utnytte eksisterende magasin. Ingen nye demninger vil trengs, bare nye tunneler og turbiner.  

Vannstandsendringene vil følge dagens hovedmønster: Nedtapping gjennom vinteren og oppfylling om våren og sommeren. Bevegelsene vil gå litt opp og ned, men fortsatt være langsomme.

• Nye utenlandskabler vil gi ørsmå økninger i strømprisen på kort sikt – men stor sjanse for billigere kraft på lang sikt.

Både NVE og Cedren har beregnet at nye utenlandskabler på kort sikt vil gi en prisøkning på 1,5 -2 øre per kilowattime fra dagens historisk lave nivå. På lang sikt, derimot, er det gode sjanser for at økt tilknytning til kontinentet vil gi lavere kraftpriser. Dette fordi vi får nyte godt av billig overskuddskraft i perioder med mye sol og vind.

Mye er usikkert om fremtiden. Men det er ingen tvil om at vannkraft vil bli en enda viktigere kilde til klimavennlig produksjon og lagring av energi.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 23. februar 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.