KRONIKK
Dagens miljø forsterker vektforskjellene mellom mer og mindre genetisk disponerte mennesker. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Fedmeepidemien rammer folk med fedmegener hardest

Kronikk publisert 10.07.19


  • Lege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU


  • Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU

Nordmenn er blitt tyngre de siste tiårene, men folk som er genetisk disponert for å legge på seg har gått opp mye mer enn andre. Vi kan ikke endre genene våre, men vi kan gjøre noe med miljøet.

Vi vet at noen er genetisk mer tilbøyelig til å legge på seg enn andre. Endringer de siste 50 årene har gjort at hele befolkningen har økt i vekt, men de genetisk disponerte har økt mest. Dagens miljø forsterker altså vektforskjellene mellom mer og mindre genetisk disponerte mennesker.

Det viser nye undersøkelser som er utført i samarbeid mellom St. Olavs hospital og NTNU. Resultatene våre publiseres nå i British Medical Journal, BMJ.

67.000 er fulgt

Vi har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som har fulgt et sekssifret antall mennesker, noen helt siden 1980-årene. I tillegg hadde vi, fra de store tuberkuloseundersøkelsene, opplysninger om høyde og vekt tilbake til 1960-årene for mange av deltagerne. Derfor kan vi følge disse menneskene over 50 år tilbake i tid, noe som gir oss god oversikt over store deler av livsløpet deres.

Resultatene våre baserer seg på 67.000 mennesker som vi hadde genetiske opplysninger om. Vi delte dem inn i fem grupper etter hvor genetisk disponerte de er for å legge på seg. Kroppsmasseindeks (BMI) ble brukt som mål på vekt i forhold til høyde. Vi vet at BMI ikke gir et nøyaktig bilde på individnivå, men det er et godt mål på gruppenivå.

Det er viktig at vi setter inn tiltak som gjør det lettere å gjøre sunne valg. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Mye skyldes samfunnsendringer

BMI økte særlig kraftig fra 1980-årene og framover, flere år senere enn i Nord-Amerika, hvor endringene begynte allerede i 1970-årene. Forskjellen mellom de mer og mindre genetisk disponerte økte fra 1960-tallet fram til 2000-tallet. Samtidig var det en slående økning i BMI også for den gruppen som skulle hatt minst risiko for å bli overvektige.

For å illustrere dette kan vi se på 35 år gamle menn på 180 cm. På 1960-tallet var de mest genetisk disponerte i gjennomsnitt 3,9 kg tyngre enn de minst disponerte. I dag har forskjellen mellom disse gruppene økt til 6,8 kg. Samtidig er den minst genetisk disponerte gruppen 7,1 kg tyngre nå enn på 1960-tallet. Summen av genetikk og miljø gir altså i snitt 13,9 kg høyere vekt for de som er mest disponerte for vektøkning.

Studien viser altså et samspill mellom gener og miljø. Når vi får endringer i miljøet som øker vekta i befolkningen, slår det ikke likt ut for alle. 

I dag har vi rikelig tilgang på energitett mat og vi sitter mer stille. Selv med mange ubesvarte spørsmål om hvorfor vi blir tyngre, vet vi at vektøkningen påvirker livet til svært mange mennesker.

Spesielt bekymringsfullt er det at selv den yngste aldersgruppen er utsatt for overvekt og fedme i langt større grad enn tidligere. Overvekt og fedme i ung alder vedvarer nemlig ofte gjennom livet, og gir derfor økt risiko for fedmerelaterte sykdommer.

Gener og miljø

Gener og miljø er ikke to adskilte faktorer som påvirker oss uavhengig av hverandre. Faktisk kan genetiske forskjeller være med på å skape forskjeller i miljø, fordi vi aktivt velger det miljøet som passer best med vår genetiske tilbøyelighet. Man kan dermed se for seg at lett tilgang til kaloririk mat vil føre til større vektøkning hos de som er disponert for å legge på seg.   

Samtidig er det viktig å påpeke at dette er sammenhenger på gruppenivå. Det er mulig å holde normal vekt selv om du er genetisk disponert for å legge på deg og omvendt.

Selv om vi ikke kan endre hvilke gener vi har, så kan vi påvirke miljøet vi lever i. Vi mener det er viktig at vi setter inn tiltak som gjør det lettere å gjøre sunne valg. Dette arbeidet bør rettes inn mot alle aldersgrupper, men kanskje spesielt mot de yngste, siden disses overvekt og fedme kan ha livslange konsekvenser. Universelle tiltak vil hjelpe hele befolkningen, men vil kunne ha aller størst effekt for dem som er genetisk mest disponert for overvekt.

Kilde: Brandkvist M, Bjørngaard JH, Ødegård RA, Åsvold BO, Sund ER, Vie GÅ. Quantifying the impact of genes on body mass index during the obesity epidemic: longitudinal findings from the HUNT Study. BMJ 2019; 366. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.l4067

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 8. juli 2019.

FAKTA

  • Befolkningen blir jevnt over tyngre i gjennomsnitt. Dette skyldes blant annet livsstilsendringer.
  • Folk med gener som disponerer for fedme, legger på seg mer enn andre sammenlignet med tidligere.
  • Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) har siden 1984 (HUNT1) og fram til i dag (HUNT4), samlet inn helseopplysninger og biologisk materiale fra store deler av befolkningen i området for å forske på folkehelse.
  • Til sammen har 120.000 personer samtykket til at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter. Data fra 67.000 personer var grunnlag for studien.