Bruker forskning i verdensrommet på laks i bur
Hvordan kan vi bruke det vi har lært i romforskning slik at oppdrettslaksen får det bedre?
Mange har fått med seg hvordan NTNU Samfunnsforskning har samarbeidet med blant annet NASA og vist at planter er veldig tilpasningsdyktige og kan vokse og utvikle seg normalt selv i vektløs tilstand.
Både disse plantene og oppdrettsfisk er biologiske vesen i mer eller mindre lukka system. Forståelsen og styringen av slike system blir viktigere og viktigere. Dette gjelder både vesenene som er i systemene, hva vi slipper inn og ikke minst hva vi slipper ut.
Gjennom vårt forskningsprosjekt «Informasjonsøkologi i havbruksnæringa» har biologer, teknologer og organisasjonsforskere ved NTNU Samfunnsforskning studert brønnbåtoperasjoner, settefiskanlegg med vannresirkulering, oppdrettsanlegg i sjø og operasjonssentraler i havbruksnæringa. Vi ser at erfaringer fra andre bransjer kan bidra til fruktbare perspektiver på havbruksbransjens problemstillinger.
Forståelsen av system for biologisk produksjon et grunnleggende. Våre studier i havbruk, verdensrommet og landbruk viser fellestrekk mellom systemer som er gode for biologisk produksjon. Likheten er stor når det gjelder hvordan delene av systemene påvirker hverandre; filtrene, teknologibruken, arbeidsoperasjonene og informasjonen. Alle system krever informasjon for å fungere.
Særlig lukka system som settefiskanlegg og brønnbåter, men også merder i sjøen, drives etter parametere som loggføres. Systematisering av loggene, sensordata og lignende kan brukes til å forbedre planene for neste syklus, for eksempel fôrplanter og arbeidsrutiner. Dette er viktig allerede i dag – og for morgendagens autonome systemer vil god utnyttelse av tilgjengelig informasjon trolig bli enda viktigere.
Den internasjonale romstasjonen ISS har huset plantene våre ved flere anledninger de siste åra. Dermed har blant annet biologene lært om planter, teknologene har lært om fjernstyring, og også organisasjonsforskerne har fått sitt. Gjennom deltakelse i romfartsoperasjonene har vi opparbeidet oss kompetanse på biologiske og teknologikrevende prosjekt.
Vi har bygget et kontrollsenter for å styre prosjektene og trene på slike operasjoner. I tilknytning til romfartsoperasjonene har vi gjennomført små forskningsprosjekt på selve kontrollromsoperasjonene og lært mye om hva som gir godt samarbeid når noen er på jorda og andre i verdensrommet.
Romfarts-operasjonene har også likheter med offshore-operasjoner som vi har forsket på før. Også petroleumsoperasjoner har blitt vanlig å styre fra land, mange mil unna, i sentraliserte operasjonssentraler. I slike integrerte operasjoner er ikke produktet levende, men som i romfart og havbruk må man ha kontroll på alle steg av operasjonen fordi et uhell kan få katastrofale følger.
Ulykker og utslipp må hindres for å unngå skader på folk, utstyr og miljø. Samtidig trenger hver av operatørene fleksibilitet for å kunne håndtere problemer som oppstår. Løsninga er dermed ikke å ha strenge prosedyrer for alt, men å vite hva som bør være faste krav og hvor man trenger slakk.
Vi ser et stort potensial i å utnytte kunnskap og erfaringer mellom bransjer:
Kunnskapen fra blant annet romfartsoperasjoner kan bidra til fremtidens havbruksoperasjoner med store mengder laks i delvis lukket system. Ved å forstå informasjonsøkologien ser vi hvordan sensordata, modeller og andre informasjonskilder kan bidra til strategiske og operative beslutningsgrunnlag.
Det kan bli nyttig å bruke mer systematisert informasjon til å utforme og forbedre manuelle og automatiske arbeidsprosesser, samarbeidsrutiner, vedlikeholds-, trenings- og fôrplanter. GErfaringer fra kontrollromforskning fra flere bransjer er også relevante for dagens havbruk, spesielt for utvikling av operasjonssentraler og sentralisert fôring. Vi har sett mange typer organisering, oppbygging, faggrupper og oppgaver.
Disse erfaringene kan gi råd om hvordan man tilrettelegger for kommunikasjon, kompetanse og arbeidstidsordninger, hvor rutinene bør være kompliserte, og hvor det enkle er det beste.
