KRONIKK
Plakat med Abiy Ahmed iført t-skjorte med slagordet «tädämränal», «Vi står sammen».

En god fredspris for Abiy?

Kronikk publisert 10.12.19

I dag mottar Etiopias statsminister Abiy Ahmed Nobels fredspris. Fredsprisen er kanskje fortjent, men kommer tildelingen for tidlig?

Ifølge Nobelkomiteen får Abiy Ahmed fredsprisen for sitt arbeid med å få på plass en fredsavtale med nabolandet Eritrea, for indre demokratisering og for mekling i konflikter på Afrikas Horn.

Nyheten ble møtt av jubel, men mange kommentatorer har også uttrykt at tildelingen kommer for tidlig, fordi den politiske situasjonen i Etiopia er så usikker.

Skjør prosess

Komiteen reiste selv dette spørsmålet og ser ut til å ha tvilt seg fram til at støtte til en skjør prosess er viktigere enn risikoen for nok en meningsløs fredspris. 

Spørsmålet om hvorvidt tildelingen kommer for tidlig, handler ikke egentlig om tidspunkt, men om demokratiseringsprosessen kan lykkes.  Historia er ikke på Nobelkomiteens side.  Etiopisk historie har ofte handlet om sterke ledere med kaos i overgangen mellom regimer.  Det neste året er avgjørende for om denne forbannelsen brytes.

Etiopisk politikk

To trekk er helt fundamentale i etiopisk politikk.  I Afrika, og Etiopia, er politisk makt det viktigste grunnlaget for økonomisk makt, og mye av politikken handler derfor om gamle og nye eliters kamp om makt og privilegier. 

Etiopia er også særlig utsatt for etniske spenninger, både fordi landet består av cirka 70 etniske grupper, og fordi det moderne Etiopia ble skapt ved at den nordlige keiserstaten erobret den sørlige halvdelen av nåværende Etiopia.  Disse to elementene, eliters kamp om makt og etniske spenninger i befolkningen, utgjør en farlig miks.

Den nye koalisjonen

Historisk har den etniske spenninga vært særlig stor mellom oromoene og amharaene, som utgjør henholdsvis 35 prosent og 27 prosent av befolkningen.  Amharene var grunnfjellet i keiserstaten, mens oromoene representerte den erobrede befolkningen i sør.  Den oromo-nasjonalistiske bevegelsen har derfor sett på amharaene som fiender.

Under demonstrasjonene mot regimet i 2017-2018 utviklet det seg derimot en overraskende positiv stemning med gjensidige støtteerklæringer, der amhara støttet demonstrasjoner i Oromo-regionen og vice versa.  Da Abiy Ahmed ble valgt som ny leder for regjeringsblokka, som består av fire regionalt baserte etniske søsterparti, var det takket være en helt ny politisk konstellasjon, en uformell Oromo-Amhara-koalisjon, med oromoene som seniorpartner.

Ei reise gjennom Amhara-regionen

I oktober 2018 reiste jeg sammen med kolleger fra NTNU og Yale fra Mekelle i Tegray-regionen gjennom Amhara-regionen til Addis Ababa.  Den folkelige støtten til oromoen Abiy var slående.  I de områdene av Amhara-regionen jeg kjenner best, er utvilsomt oromoen Abiy Ahmed den mest populære politikeren – selve håpet om ei bedre framtid. 

Den folkelige støtten kommer blant annet til uttrykk i klistremerker på tuk-tukene (trehjulsdrosjene) og plakater på husvegger. 

Ei lita historie, fortalt av en lokal informant, kan illustrere dybden i støtten.  En fransk journalist spurte ungdom om hvorvidt de støttet et nytt, noe ytterliggående Amhara-nasjonalistisk parti etter at partiet nettopp hadde gjennomført en vervingskampanje.  De utrykte sympati for partiet.  Men da han spurte om de også ville støtte dette partiet dersom det vendte seg mot Abiy Ahmed, var svaret et klart nei. 

Den skjøre politiske våren

Trass i slike positive tegn, er situasjonen meget spent.  Et innlegg på Facebook om etnisk vold i én del av landet kan få mobben til å ta hevn i en helt annen del av landet.  På en rekke universitet har dette utløst kamper mellom studentgrupper, med dødelig utfall. 

Flere av grensene mellom de etnisk definerte administrative regionene har opplevd omfattende vold, og i enkelte deler av landet, særlig den somaliske regionen, er situasjonen svært spent.  Hver slik episode kan drive konfliktspiralen videre opp.

Vårt engasjement i Etiopia

Institutt for sosialantropologi ved NTNU har hatt samarbeid med Etiopia i flere årtier, gjennom sult, krig og fred.  Selv begynte jeg å interessere meg for landet i 1975. 

For tiden har vi et samarbeidsprosjekt med Wollo University, i hjertet av Amhara-regionen.  Wollo, best kjent for sultkatastrofene i 1973 og 1984, er en svært sammensatt region, en blanding av oromo og amhara, islam og ortodoks kristendom – noe som har skapt en overraskende tolerant kultur. 

Våre partnere på Wollo University har en særlig, og høyst betimelig, interesse i samarbeid og konfliktløsing mellom kulturer.  I 2020 starter de et masterprogram i sosialantropologi med noe støtte fra oss.  Sammen skal vi utdanne studenter og forske i og for dette spennende landet.