Fargerfikt plastafall, som bokser, flasker og gummihansker ligger tett i tett på søppelfylling
KORTNYTT
Ikke-gjenvinnbart plastavfall kan omgjøres både til kjemikalier og drivstoff når en sirkulær produksjonstankegang får slå rot. Men mange kommuner kommer ufrivillig litt i veien for overgangen til sirkulær-økonomien, skriver kronikkforfatter fra SINTEF. Illustrasjonsfoto: worradirek/iStock

– Sirkulær-økonomien trenger hjelp fra rådhuset

Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.

«De færreste mennesker, og sikkert ingen kommuner, er imot sirkulære forretningsmodeller. På Granavolden vedtok regjeringen at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Det vil si et regime der ressurser brukes mer effektivt enn nå, og der resirkulering/gjenbruk erstatter store uttak av nytt råstoff. Men mange kommuner kommer litt i veien her, uten å mene det.»

Slik innleder SINTEF-medarbeider Susie Jahren en kronikk som ble publisert i Morgenbladet 30 august.

Kronikken poengterer blant annet at:

  • Kommunene oftest tenker i siloer og geografiske områder når de skal legge til rette for næringslivet. De grupperer bransjer/næringer ut fra hvilke fellestrekk de har, fremfor å tenke verdikjeder. Det vil si: produksjonsindustri her, avfall der, plasskrevende handel dit, eldreboliger her, transportterminaler der.
  • Kommunene mangler en innkjøpspolitikk som motiverer til sirkulær omstilling. Derimot finnes det eksempel på interkommunale samarbeid som opprettes for å oppnå stordriftsfordeler. Det vil i praksis si så billige anskaffelser som mulig, uten livsløpsanalyser og bedømmelser av klimafotavtrykk.
  • Ulikheter i responsen fra norske og danske kommuner avgjorde at Danmark og ikke Norge klarte å trekke til seg norsk vekstbedrift som omgjør ikke-gjenvinnbar avfallsplast til kjemikalier og drivstoff.