Hvordan påvirker den digitale verden oss?
Algoritmer styrer en god del av den moderne hverdagen, hvordan vi kommuniserer, handler, hører på musikk, trener og forelsker oss. Nå skal forskere kartlegge denne digitale verden fra innsiden og hvordan vi påvirkes av den.
Takket være smarte algoritmer klarer strømmetjenester som Spotify og Netflix å tilby deg akkurat det du vil ha – gjerne før du selv er klar over det.
Sosiale nettverkstjenester bruker smarte algoritmer til å bestemme hvilke statusoppdateringer og bilder som skal vises i nyhetsfeeden din. Skal du ut å reise, bruker passkontrollen algoritmer for ansiktsgjenkjenning.
I Norge er Nav en av de første offentlige etatene som har opprettet en egen avdeling for kunstig intelligens, og leverandører av dating-tjenester lover allerede sine brukere en perfekt algoritmebasert match på første forsøk – som en moderne Kirsten Giftekniv basert på vitenskap og ikke følelser.
Påvirkning på demokrati og innflytelse
Men hvilke sosiale krefter og hensyn ligger egentlig bak det som mates inn i algoritmene? Hvordan forholder vi oss til algoritmenes råd og tips, og hvordan endrer de vårt forhold til hverandre og til det offentlige? Det er noe av det forskere ved NTNU nå skal se nærmere på.
Vi omgis av algoritmer. En del passkontroller benytter dem til ansiktsgjenkjenning. Illfoto: Shutterstock/NTBscanpix
Gjennom prosjektet «Digital Infrastructures and Citizen Empowerment» (DICE) skal forskerne analysere både fordeler og risikoer ved den digitale infrastrukturen og påvirkningen den har på demokrati og borgeres innflytelse.
Forskerne skal se på fire ulike aspekter:
- Tilgang til media og kultur
- Nye former for relasjoner mellom borgere og det offentlige
- Sosiale nettverkstjenester og hvordan de påvirker måten vi samhandler og kommuniserer på
- Hvordan den digitale infrastrukturen påvirker oss som arbeidstakere og i arbeidslivet
Forskning på digital transformasjon
Fire forskere fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU skal lede hvert sitt område i prosjektet. De skal se nærmere på spesifikke tjenester som benytter seg av smarte algoritmer utviklet av bestemte organisasjoner – og det skal forskes på både tjenestene og organisasjonene, men også mottakelsen som de får i samfunnet.
– Smarte algoritmer gjøre mye av jobben som kundebehandlere, saksbehandlere, musikkanmeldere eller platepratere har gjort før, forklarer sosiolog og prosjektleder for DICE, Hendrik Storstein Spilker.
– Men hvilke sosiale krefter, bevisste og ubevisste valg og hensyn ligger bak det som fores inn i algoritmene? Er «mann» og «kvinne» avgjørende for hvilke råd og anbefalinger du får videre som bruker? Er «country» og «rock» forhåndsdefinerte sjangre, eller åpnes det for glidende overganger mellom kategoriene? spør han.
DICE er ett av ni forskningsprosjekter i NTNUs omfattende satsing på forskning på digital transformasjon, der forskere fra ulike fagområder kobles sammen. 40 doktorgradsstillinger er øremerket de ni prosjektene.
