Kunsten å unngå rævvafotball
Hva skal egentlig til for å bli profesjonell fotballspiller?
Ny bok: “De norske fotballtalentene – Hvem lykkes og hvorfor?” Av Stig Arve Sæther, Universitetsforlaget
Ny bok: I en tid da Norges herrelandslag ligger på 81. plass på FIFA-rankingen, skvist inn mellom ressurssterke fotballnasjoner som Guinea-Bissau og Armenia, og kvinnene er nede på en noe beskjeden 11. plass, kan det være på tide å ta en ekstra grundig kikk på talentutviklingen i landet vårt.
Nå har kvinnene vaket i toppen siden 1980-årene, men det står verre til på herresiden. Takk og lov for at det finnes håp i de yngre aldersgruppene.
Under U21-EM i 2013 vant Norges nær-voksne menn bronse. Flere av disse spillerne er med i grunnlaget for boka «De norske fotballtalentene» som utgis i disse dager.
Fulgte i ti år
Stig Arve Sæther er universitetslektor i idrettsvitenskap ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han har fulgt en talentfull gruppe fotballspillere i ti år, fra de var rundt 13-14 år gamle til ganske nylig.
Hvem av dem lyktes med å bli profesjonelle fotballspillere, og hvorfor?
Noen av disse talentene har lyktes godt, og spiller i dag på norsk toppnivå, også på landslag. Mange greide aldri å oppfylle guttedrømmene. Sæther forsøker å finne mønster og sammenhenger. Hva gjorde de annerledes, de som greide å gjøre fotball til et levebrød?
Ingen klare svar
Forfatteren har hatt kontakt med mange av de fremste norske trenerne, og det er oppsiktsvekkende at disse trenerne heller ikke selv mener de er spesielt gode til å finne de største talentene. Talentutvikling er vanskelig, ikke minst fordi de største talentene i lavere aldersgrupper ikke nødvendigvis er dem som lykkes best til slutt.
Helhetstenkning rundt talentets livssituasjon, mye trening, tilbakemeldinger i viktige faser, arbeidsvilje, mangel på primadonnanykker. Alt slikt spiller inn, og mye mer.
Sæther er den første til å innrømme at det ikke finnes klare svar i boka. Men det er i så fall ikke fordi han ikke har prøvd.
Grundig forarbeid
Lista hans over kilder og anbefalt fordypningsstoff strekker seg alene over drøyt 18 sider. Selv analyserer han over mer enn 150 sider ulike fremgangsmåter for å oppdage talenter, hvor mye de som lykkes best trener i forhold til andre, hvilken bakgrunn de har, hvilken støtte de har fått underveis og nær alle tenkelige og utenkelige ting som kan spille inn før noen en dag løper rundt på en fotballbane mot betaling. Eller ikke.
Foreldre som vil presse og sile ungene fra de er små, kan kanskje få en vekker når de oppdager at de sosiale breddeklubbene er svært viktige for at selv de beste en dag skal lykkes.
For forskere, studenter og trenere som ønsker å bli dyktigst mulig, er antakelig dette obligatorisk lesning. Det er håp i funnet godfot.
