Hvor farlig er det egentlig å være brannkonstabel?

– Fra før vet vi at denne yrkesgruppen er mer utsatt enn andre for blant annet kreft, sier forsker og prosjektleder i SINTEF, Mariann Sandsund. Hun leder nå et stort forskningsprosjekt på brannkonstabler og deres helse og arbeidsmiljø.

Ifølge tall fra Kreftregisteret har brannkonstabler i Norden seks prosent høyere risiko for alle krefttyper samlet, sammenliknet med befolkningen. For Norge er imidlertid har denne yrkesgruppen 20 prosent høyere risiko enn gjennomsnittlig befolkning – for alle kreftformer.

Forskerteamet består av partnere fra SINTEF, Kreftregisteret, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og brannforskningsinstituttet RISE Fire Research.

Sammen skal de avdekke alt fra kreftrisiko, hvordan farlige partikler fra branner påvirker brannkonstablene, og i hvilken grad varmestress påvirker arbeidshverdagen og helsa til både brannmenn og -kvinner. Prosjektet er et samarbeid med Fire Research and Innovation Centre (FRIC), som ble etablert i Trondheim i 2019, og ledes av RISE Fire Research med SINTEF og NTNU som forskningspartnere.

Som en del av prosjektet skal forskerne sette fyr på fire bolighus, mens de som deltar i slukningsarbeidet blir påmontert sensorer som avdekker fysiologisk påkjenning i forhold til både stress, varme- og partikkeleksponering. Partikler i og utenfor bekledningen blir også registrert.

– Selv om brannkonstabler og røykdykkere har godt verneutstyr, er det nødvendig med ny kunnskap om hvilke farlige partikler som kan trenge igjennom vernebekledningen og feste seg til huden eller havne i lungene hos denne yrkesgruppen, utdyper Sandsund.

En viktig del av prosjektet blir å sette sammen kunnskap fra flere fagområder, slik at samfunnet får oppdaterte og forskningsbaserte anbefalinger for denne typen redningsarbeid. En referansegruppe som består av fem ulike brannvesen, industripartnerne Wenaas Workwear og Devold, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt Direktoratet for arbeidstilsynet skal bidra med innspill og erfaringer. Forskningsprosjektet startet i høst og skal sluttføres i 2023.

Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd.