– Ett år er ikke nok
Staten har bevilget penger til lokalmedisinske sentre. Men når pengene kommer for bare ett år av gangen, blir det vanskelig, sier NTNU-forsker.
Et lokalmedisinsk senter er et helsetilbud der én eller flere kommuner samarbeider med et sykehus. Senteret kan tilby hjelp før en sykehusbehandling, i stedet for en sykehusbehandling, eller etter en sykehusbehandling.
Hvilke funksjoner som legges til et lokalmedisinsk senter er opp til kommunene, men kan typisk være legevakt, fødeavdeling, ergoterapi, fysioterapi, dialyse, røntgen, akuttsenger og spesialiserte korttidssykehjemssenger.
Fra idé til praksis
Ideen om lokalmedisinske sentre kom som en følge av samhandlingsreformen og har vært satset på fra statens side. Men hva skjer med en idé fra den utformes av myndighetene til den står der som fiks ferdig medisinsk senter i en kommune?
Siv Magnussen ved Senter for omsorgsforskning, NTNU. Foto: Gro Vassbotten
Dette har Siv Magnussen ved Senter for omsorgsforskning, NTNU, sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling. Den er basert på en casestudie i tre kommuneregioner som har mottatt statlige tilskuddsmidler.
Hun har fulgt tre prosjekter fra det ble søkt om midler første gang og fram til sentrene var etablert. Disse tre har hatt en veldig forskjellig tilnærming og endt opp med helt forskjellig resultat.
– På det ene stedet gikk seks kommuner sammen om å spleise på et nybygg som i dag huser legevakt, fødeavdeling, ergoterapi, fysioterapi, dialyse, røntgen og akuttsenger. På det andre stedet består det lokalmedisinske senteret av en person som arbeider med å søke nye midler til kurs og kompetanseutvikling. Her har de altså ingen nye folk og ingen nye lokaler, men ny kompetanse. På det tredje stedet har de fått midler til å ansette nye personer med relevant kompetanse. Her får de inn fysioterapeut, aktivitetsleder og ernæringsfysiolog, men strever med å holde på dem ettersom de bare kan tilby midlertidige stillinger, forteller Siv Magnussen.
Vanskelig å jobbe langsiktig
Magnussen trekker fram tre funn:
- Behovet må være tilstede: Regionen må ha behov for et lokalmedisinsk senter. Ideen kan vanskelig forankres hvis kommunene ikke ser at et slikt senter løser noe.
- Tydelig oppgave: De lovpålagte tjenestene får høyest prioritet. Hvis myndighetene er tydelige på hva det er de ønsker seg utover dette, blir det enklere for kommunene å finne løsninger. Når oppgaven er klar, er det lettere å svare på den.
- Ett år er ikke nok: Prosjektmidler bidrar til innovasjon, men tildeling av prosjektmidler for bare ett år av gangen er vanskelig for en kommune å forholde seg til. Det blir vanskeligere å jobbe langsiktig og vanskeligere å ansette folk når en må forholde seg til ettårige stimuleringsmidler.
Her er doktorgradsavhandlingen til Siv Magnussen.
Tre artikler fra doktorgraden er publisert i Nordiske Organisasjonsstudier og Nordic Journal of Social Research.
Denne videoen oppsummerer funnene:
