Missale består i to deler; ei messebok; selve missalet, og et breviarium, som inneholder tidebønner for prestene. NTNU Gunnerusbiblioteket eier 3 eksemplarer av bokverket. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU Universitetsbiblioteket

Eldste trykte bok i Norge er 500 år

For 500 år siden fikk erkebiskopen i Nidaros trykket en bok som beskrev hvordan gudstjenester skulle foregå i hele erkebispedømmet. Eksemplar av boken Missale Nidrosiense fins ved NTNU Gunnerusbiblioteket.

Før 1519 var bøkene som beskrev gudstjenestene i kirkene i Norge, håndskrevne. De var ofte i dårlig stand, ufullstendige og inneholdt feil. Trykte messebøker fra England og Tyskland ble brukt for å bøte på problemet. De inneholdt ofte andre forskrifter, og andre helgendager og festdager enn det som passet for Nidaros.

Foredrag om Missale Nidrosiense

Er du i Trondheim? Da kan du få med deg foredrag om bokverket: 6. juni kl 19 i Nidarosdomen. Gratis inngang. NTNU Gunnerusbiblioteket, Nidarosdomen og St. Olavs domkirke står bak arrangmentet.

Erkebiskopen i Nidaros Erik Valkendorf var i København på en kongekroning i 1513, og det kan hende han der fikk ideen til å få trykket en felles gudstjenestebok for hele sitt erkebispedømme. Den ble utgitt i 1519.

Spredd til hele erkebispedømmet

Boken heter Missale Nidrosiense, er på 304 sider, og er trykt i to farger, rødt og svart. Den inneholder en detaljert kalender over kirkeåret og alle de viktige helgendagene, og den inneholdt tekster for alle deler av messa. Og den har selvfølgelig liturgiske tekster for hele kirkeåret.

På første tekstside i Missale Nidrosiense begynner liturgien for første søndag i advent, den første dagen i kirkeåret. I initialen A ser vi erkebiskop Erik Valkendorfs våpen. Kilde: Wilhelm Munthe/ Missale Nidrosiense, vår eldste trykte bok. Oslo. 1930

Messeboka ble spredd til hele erkebispedømmet, og de eksemplarene av messeboken som er bevart, kommer fra ulike deler av landet. (Det katolske erkebispedømmet Nidaros omfattet hele fastlands-Norge, og alle øyene vest i Atlanteren.)

Noter ble skrevet inn for hånd

Bokverket ble trykket i København. Til tross for datidens moderne trykketeknologi, greide man ikke oppgi notene til musikken som hørte til gudstjenestene. Den trykte versjonen inneholder derfor bare tre røde, blanke notelinjer på de stedene musikken skulle vært presentert, for at notene skulle skrives inn for hånd. Slik ble det i noen av de bevarte messebøkene, men ikke i alle. Derfor oppsto lokale varianter av gudstjenestemusikken.

Missale består i to deler; ei messebok; selve missalet, og et breviarium, som inneholder tidebønner for prestene. NTNU Gunnerusbiblioteket eier 3 eksemplarer av bokverket.

Les mer om messeboken:
Spesialsamlingene til Gunnerusbiblioteket
Lokalhistoriewiki om messeboken
Missale Nidrosiense er digitalisert. Her kan du bla i boken!