– Denne prisen setter Norge på det internasjonale kartet
Kybernetikk-professor Kristin Ytterstad Pettersen har mottatt BODE-prisen for sin banebrytende forskning innen undervannsrobotikk. Det er en av de mest prestisjetunge teknologiprisene i verden.
Det har vært jobbet med slangeroboter i mer enn 30 år, men Kristin Y. Pettersen og teamet hennes har vekket oppsikt med sine fleksible undervannsroboter, som kobler biologi og teknologi.
Andre har vært mest opptatt av å bygge robotene. Teamet til Pettersen har en annen innfallsvinkel.
– Vi ville undersøke hvordan vi kunne gi våre undervannsroboter større fleksibilitet og bevegelse, forteller hun.
Dette har blant annet før til knoppskytingsbedriften Eelume, som Pettersen startet i 2015 etter å ha jobbet tett med industrien i mange år.
Laget matematisk modell
– Etter flere forsøk med prototyper innså vi at det er veldig utfordrende å styre den, så vi laget en matematisk modell for å løse problemet. Det er vår styrke, sier hun.
Forskningen befinner seg i grenselandet mellom matematikk og mer praktiske anvendelser.
– Det er der den tekniske kybernetikken har sitt formål, og det er der vi liker å være, forteller Pettersen.
Nå har de startet operasjoner med slangeroboter på dypt vann.
– I kybernetikken lager vi modeller for å forstå de iboende egenskapene til robotene. Hva skjer hvis vi lager dem litt større, litt mindre, eller gir dem mer fart? Uansett hvordan roboten skal se ut, om den skal bevege seg på land eller i vann; med en matematisk modell kan vi analysere oppførselen til alle disse ulike robotene, forklarer kybernetikk-professoren.
Slangerobot under testing i havdypet. Foto: Eelume
Nobelpris i kybernetikk
Torsdag kveld fikk hun den høythengende BODE-prisen. Den omtales av hennes egne kolleger som “det nærmeste du kommer Nobel-prisen i kybernetikk”. BODE-prisen blir tildelt til én forsker i året, og tildelingen blir offentliggjort på IEEE CSS´s største konferanse IEEE Conference on Decision and Control, som i år er i Nice. Prisen inkluderer at mottakeren holder «the Bode Lecture» på neste års konferanse, som vil være i Sør-Korea desember 2020. I begrunnelsen for tildelingen av årets pris til Kristin Ytterstad Pettersen skriver presidenten av IEEE Control Systems Society (CSS), Robert Bitmead, at han er imponert over Pettersens ekstraordinære arbeid som i mange år har bygget bro mellom de mange aspektene av kontrollsystemer, implementering og kommersialisering. Dette er noe som jevnlig trekkes frem i tilbakemeldinger på arbeidet hennes. Det unike ved Pettersens forskning er at det spenner fra motivasjon fra naturen, via grundig matematisk analyse, til numeriske simuleringer og fysiske eksperimenter, og videre til kommersialisering.Juryens begrunnelse
– Det er kun kandidater med internasjonale gjennombrudd i fagområdet som kvalifiserer til denne prisen. Den er kanskje er den største internasjonale faglige og vitenskapelige anerkjennelsen man kan få innen fagområde Control Engineering, sier Asgeir J. Sørensen. Han er professor i marin teknikk og Pettersens kollega og samarbeidspartner gjennom mer enn 15 år.
– At dette i tillegg skjer på et område med enorm konkurranse mellom store nasjoner, er intet mindre enn fantastisk. Det setter NTNU på kartet internasjonalt, forteller Sørensen, som selv har bakgrunn fra kybernetikken.
- Les også: Kjempeslangen i havdypet
Veldig overrasket prisvinner
Selv er Pettersen overrasket over å motta BODE-prisen.
– Det er kun pionerene innen fagfeltet som har fått den prisen før, så det gjør meg veldig ydmyk. Det har ikke vært på radaren min en gang, så jeg ble veldig overrasket, forteller hun.
Hun innrømmer likevel at det er litt ekstra stas å være den første nordmann som får denne prisen. I tillegg er hun den andre kvinnen i verden som mottar denne utmerkelsen – i et fagfelt som fortsatt er ganske mannsdominert.
Kristin Ytterstad Pettersen og presidenten av IEEE Control Systems Society (CSS), Robert Bitmead. Foto: privat
En pris til hele fagmiljøet
Selv om det kun er hun som skal reise til Nice for å motta prisen, understreker hun at dette er en pris til hele fagmiljøet.
– Det er ikke mulig å få til så store prosjekter på egenhånd. Så det er jeg som representant for hele det unike forskningsmiljøet på NTNU som mottar denne prisen.
Morten Breivik, instituttleder ved Institutt for kybernetikk, bekrefter at dette også er en stor anerkjennelse av NTNU AMOS og Institutt for teknisk kybernetikk.
– Det setter NTNU på kartet internasjonalt, sier Morten Breivik.
Han understreker samtidig at SINTEF har vært en viktig samarbeidspartner i utviklingen av slangeroboter over flere år, spesielt i forbindelse med de tidlige prototypene som ble utviklet.
– Arbeidet som har ledet frem til denne prisen inneholder alt fra prototyping, modellering, analyse og simulering til styring, eksperimentell verifikasjon og kommersialisering – i over 15 år med fokusert og systematisk forskning, oppsummerer Morten Breivik.
