50 år siden Onsagers nobelpris
I 1968 mottok Lars Onsager nobelprisen i kjemi for sitt arbeid innenfor termodynamikk. Dette må selvsagt markeres.
Nå er en utstilling om ham åpnet ved realfagbiblioteket ved NTNU i Trondheim.
Utstillingen omfatter blant annet Onsagers eget skrivebord, noe ryddigere enn det normalt ville ha vært, og et polarimeter som ble brukt i arbeidet som ledet frem til nobelprisen.
Professor Signe Kjelstrup og førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen fra åpningen av utstillingen. Foto: Steinar Brandslet, NTNU
Om du er ukjent med Onsager og arbeidet hans, eller bare ønsker å vite mer, kan du også ta en kikk i nettutstillingen om ham. Denne gir et lite innblikk i Onsagers liv.
Onsager-arkivet
Lars Onsager ble etter hvert amerikansk statsborger, men han var født i Norge og studerte teknisk uorganisk kjemi ved tidligere NTH fra 1920 til 1925.
Onsager-arkivet befinner seg i dag i Trondheim, og er i stor grad digitalisert. Det kan du lese mer om i denne Gemini-saken.
Universitetsbibliotekar Evelyn Thor fikk ideen til utstillingen for ett år siden. Siden har folk fra Fakultet for naturvitenskap og flere fagfolk engasjert seg i samarbeidet med NTNU Universitetsbiblioteket.
Onsager-navnet er fremdeles mye brukt ved NTNU. Årlig holdes en Onsager-forelesning der noen av verdens fremste forskere presenterer sine resultater. Universitetet tildeler også Lars Onsagers professorat, der fremragende forskere er gjesteforelesere i tre til seks måneder av gangen. Onsager Fellowship Programme er til for å rekruttere unge, internasjonalt anerkjente forskere.
10. desember blir det Nobel-foredrag i realfagbiblioteket ved NTNU. Utstillingen varer til den samme dagen.
Irreversibel termodynamikk - Lij = Lji
Termodynamikk tar for seg sammenhengene mellom energi, varme og arbeid. I klassisk termodynamikk behandles i hovedsak bare reversible prosesser, det vil si prosesser der et system etter en rekke forandringer kan komme tilbake til utgangstilstanden uten at dette har ført til varige forandringer.
Lars Onsager studerte forholdet mellom strømmer og krefter i systemer som utveksler stoff og energi med sine omgivelser. Disse systemene er ikke i likevekt, men kan inneholde lokale likevekter.
Onsagers gjensidighetsrelasjoner (resiprositetsrelasjoner), ga grunnlaget for den moderne teorien om irreversible prosesser. Dette er sentrale redskaper til å beskrive forandringer som skjer i biologiske så vel som industrielle systemer, og er mye brukt både i fysikk, kjemi og biologi.
Lars Onsagers gjensidighetsrelasjoner bygde på antakelsen om mikroskopisk reversibilitet, som betyr at bevegelser på molekylnivå ikke forandrer karakter, selv om vi ser på dem framover eller bakover i tid. Når vi kjører en film baklengs, ser hendelsene absurde ut, men tenker vi oss en tilsvarende film som viser atomer og molekyler i bevegelse, ville vi ikke klart å avgjøre om filmen ble kjørt forlengs eller baklengs. På atomær skala er det full symmetri mellom fortid og fremtid.
Onsagers beskrivelse av dette er ofte kalt termodynamikkens fjerde lov.
