Strømnettet må bli smartere
Regjeringen vil redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Da må strømnettet endres kraftig.
Regjeringen vil redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Da må strømnettet endres kraftig.
Synet på naturgass som miljøvennlig bro fra kull til fornybarsamfunnet, har fått en renessanse med krigen i Europa. Nå er tiden inne for å gjennomgå regnestykket som ligger bak.
Et lykketreff fra værgudenes side vil spare Havvind-Norge for mange av vindkraftens luner. Men bare hvis vindparkene spres over store områder.
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
I sommervarmen må overskuddsvarme fra avfallsforbrenning dumpes. Pionerprosjekt viser at energien i stedet kan lagres til kalde dager og krympe hele bydelers strømforbruk på lønnsomt vis.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
Dyr energi gjør isolasjon på industriens milevis av rør og utstyr viktigere enn noen gang. Ulempen er en snikende fare for korrosjon, men den kan vi nå bekjempe med ny overvåkingsteknologi.
Supervarme varmepumper er ikke bare for idealistene lenger. Nå står bedriftene i kø for å lære mer. Det hjelper på mer enn klimaregnskapet.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
I Nepal har bare 70 prosent av innbyggerne tilgang til offentlig strømnett. Med hjelp fra norske forskere skal flere få sikker tilgang til strøm, samtidig som naturen ivaretas.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
Lokale krefter, med hjelp fra blant andre SINTEF og NINA, har fullført første fase av restaureringen av Blokkenvassdraget i Vesterålen. Dette inkluderer byggingen av Europas første fisketrapp skåret rett inn i fjellet.
NTNU og SINTEF deltar på FNs klimakonferanse COP26. De har med tre anbefalinger om hvordan Nordsjøen kan drive den grønne energiomstillingen.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Den internasjonale konferansen om karbonfangst, transport og lagring (CCS) presenterer den nyeste forskningen til et bredt publikum som industri, beslutningstakere, akademia og studenter.
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.