BLOGG
Vindturbiner i norsk natur skaper reaksjoner. Utbygging må skje med et langsiktig og bærekraftig perspektiv, med varsomhet og respekt for naturens egenverdi og sterk involvering fra de som berøres, skriver bloggforfatterne fra NTNU og SINTEF. Illustrasjonsfoto fra iStock.

Tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge

Blogginnlegg publisert 12.08.19


  • Direktør, NTNU Energi


  • Sjefforsker, SINTEF Energi

Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet?  Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.

NTNU og SINTEF har en viktig rolle i den norske samfunnsdebatten. Vi skal bidra med kunnskap som er formidlet på en måte som gjør at kunnskapen kan tas i bruk og skape positiv samfunnsutvikling. Derfor har vi samlet kunnskap fra bredden av våre fagmiljøer, som kan sette utbygging av vindkraft inn i et bærekraftperspektiv.

I denne bloggen oppsummerer vi denne kunnskapen med tre råd. De viktigste underlagsdokumentene og referansene er samlet på denne nettsiden www.sintef.no/fremtidensvindkraft

Norge er midt inne i omstillingen til å bli et lavutslippssamfunn. Vårt perspektiv er at alle energiløsninger skal være mest mulig i tråd med FNs bærekraftmål. På dette grunnlag og basert på vår forskning er våre tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge:

Kronikkforfatterne Hustad og Tande på Gløshaugen.

Johan Hustad, Direktør NTNU Energi og Sjefforsker John Olav Giæver Tande i SINTEF står bak denne kronikken. De løfter fram naturens egenverdi,og lokal medbestemmelse som to av tre viktige faktorer som må på plass for å lykkes med norsk vindkraftsatsing.

1. Regn med naturens egenverdi

All utnyttelse av areal til lands og til vanns må ta bærekrafthensyn, og natur må få en egenverdi som i større grad tas hensyn til i samfunnsøkonomiske kalkyler.

Et verktøy for plassering av fornybarteknologi:

Involvering i planprosesser kan skje ved bruk av verktøy som kombinerer dialog med multi-kriterieanalyse, som for eksempel ConSite (kortform av Consensus Based Siting). Bruk og videreutvikling av verktøy som ConSite vil bedre engasjement og ivaretakelse av ulike bærekrafthensyn i forbindelse med planlegging av hvor vindkraft og annen energiteknologi bør lokaliseres. ConSite kombinerer geografisk informasjonssystem (GIS) som tar hensyn til tre områder: Økologiske, samfunnsmessige og teknologiske. Hensynene får en tallverdi ut fra hvor viktige de er, og foreslår ut fra disse hensynene best plassering av ulike arealkrevende utbygginger.

I mai 2019 kom FNs naturpanel ut med en rapport som viser hvordan mennesker påvirker naturen og at vi nå taper arter og naturmangfold i rekordfart. Menneskelig aktivitet truer én million arter. Hovedårsaken er endring i arealbruk.(1)

 FNs klimapanels spesialrapport om landareal som kom i august 2019 peker på at klimaløsninger i større grad må reflektere en bærekraftig bruk av landareal. (2) Samtidig er miljøet i havet sterkt truet av plast og annen negativ påvirkning.

Man må søke å identifisere vinn-vinn tiltak som er balanserte og tar hensyn til både naturmangfold og behov for klimatiltak. Varsom arealplanlegging og god plassering av vindparker til lands og til vanns kan redusere negative effekter og konflikter innen natur, dyreliv og næringslivsinteresser.

Norge har sterke kunnskapsmiljøer innen planlegging og utvikling av miljødesign, altså kraftproduksjon som hensyntar naturen, og bør fortsatt satse på forskning og utvikling for å skape nye bærekraftige innovasjoner og løsninger.

Bilde av norsk myrområde.

Utbygging i naturtyper som inneholder mye karbon i jordsmonnet, som myr og våtmarker, bør skje med stor varsomhet. Dette fordi slike områder binder mye CO2 som kan bli frigjort ved utbygginger. Slike utbygginger kan derfor i sum gi redusert eller også negativ klimagevinst.

2. Involver og engasjer befolkningen sterkere

Mer involverende planlegging er foreslått før:

I forskningsprosjektet SusGrid, ledet av forskningssenteret CEDREN, gjorde man en analyse av utbyggingsprosesser av kraftledninger. (3) Disse kan ofte være konfliktfylte, for eksempel var utbyggingen av kraftledningene i Hardanger den fjerde mest omtalte nyhetssaken i Norge i 2010. SusGrid prosjektets viktigste råd for en mer bærekraftig nettutvikling var mer helhetlig planlegging, styrket strategisk kommunikasjon og å søke sterkere lokal forankring. Dagens vindkraftdebatt tyder på at disse rådene som ble gitt i forbindelse med utbygging av kraftledninger er overførbare.

Beslutningsprosesser og konsekvensvurdering bør i større grad involvere og engasjere befolkningen. Overgang til et lavutslippssamfunn krever effektive overgangsstrategier og en god klimapolitikk, som omfatter mye mer enn en teknologisk utvikling. Det handler også om en stor samfunnsmessig omlegging. Det er viktig å forstå hvordan folk flest forholder seg til klimastrategiene og virkemidlene som presenteres som en del av klimaløsningen.

Samfunnet har behov for en mer oversiktlig, åpen og helhetlig beslutningsprosess. I utbygging av vindkraft bør myndigheter og selskap i større grad engasjere og involvere befolkningen i konsekvensvurdering, utviklingen og planleggingen av vindkraft til vanns og til lands.

3. Bygg ut flytende havvind i Norge NÅ

Havvind er en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem. Det internasjonale energibyrået IEA forventer i sitt «Sustainable Development Scenario» at vindkraft i 2040 globalt vil være nest størst målt i installert kapasitet og størst målt i levert energi. (4). IEA forventer at landvind stadig vil dominere, men med kraftig vekst i havvind fra dagens nivå (16 GW) til over 350 GW (1200 TWh) i 2040 (5). Det tekniske potensialet for havvind er mer enn hundre ganger større. NREL (USA) angir i en studie (6) at havvind potensielt kan levere 192 800 TWh/år, tilsvarende 8 ganger verdens elforsyning i 2014.

Rapport konkluderer med at havvind kan bli stor industri:

En rapport (8) fra FME NTRANS konkluderer med at havvind er en stor industriell mulighet for Norge. Rapporten ser på potensialet for både krafteksport og teknologieksport i et perspektiv fram mot 2050. Den anbefaler at Norge tar en aktiv rolle i samarbeidet mellom Nordsjølandene med en norsk satsing på havvind med FoU og et program for utbygging.

 

 

Flytende havvind har et stort potensial da flytende turbiner kan plasseres på områder med dypt vann. Det gir tilgang til store vindresurser og mulighet for plassering med mindre konflikt med andre interesser.

Enormt potensial: I 2017 eksporterte Norge for 5,4 milliarder NOK i det globale havvindmarkedet. Norwegian Centre for Energy Transition Strategies HAVVIND – en industriell mulighet for Norge, juni 2019. Markedet er beregnet tidoblet i 2030 og vil da utgjøre 50 milliarder NOK.

Utvikling av et norsk hjemmemarked vil være viktig som læringsarena for praktisk uttesting og problemløsning, som referansegrunnlag og for å utvikle markedskompetanse i denne nye næringen. Norges fortrinn innen flytende havvind er kunnskap og teknologi, som vi må utnytte for å nå nye markeder og drive kostnadene ned slik at havvind blir lønnsomt. For å bevare dette fortrinnet må norsk industri utvikle enda smartere og bedre løsninger, noe som krever godt samspill mellom industri, utdanning, forskning og innovasjon.

Norsk industri sin sterke kunnskapsbaserte og teknologiske konkurransefortrinn innen flytende havvind er blant annet på grunn av vår petroleumsindustri og maritime kompetanse.

Våre fremste områder er innen understell, maritime operasjoner, drift og vedlikehold, sjøkabler og overvåkning- og styringssystem. Norge har hatt en pionerrolle innen flytende havvind med blant annet installasjon av Hywind i 2009 utenfor Karmøy som verdens første flytende vindturbin i full skala, samt bygging og drift av verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland, i 2017.

Vår anbefaling er at Norge bør utnytte dette konkurransefortrinnet nå.

En videreført norsk satsing på havvind med FoU og et program for utbygging vil bidra til å redusere kostnaden for flytende havvind. Det vil gi en større utbygging globalt, mer ren energi og bidra vesentlig til oppnåelse av klimamål. Norsk eksport av teknologi og elektrisitet vil både gi verdiskapning og nye arbeidsplasser.

Et uttrykt mål fra norsk næringsliv er en markedsandel på 10 prosent for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030 (7). Dette tilsvarer å tidoble norsk eksport innen havvind fra 5 milliarder til 50 milliarder kroner.

Dette ansees realistisk, men krever en industriell satsning og en opptrapping av både grunnleggende og anvendt forskning på området.

Kilder:
1. https://www.fn.no/Nyheter/FNs-naturpanel-Menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

2. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/spesialrapport-om-klimaendringer-og-landarealer/

3.  https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/059.pdf

4. IEA World Energy Outlook, 2018

5. IEA Offshore Energy Outlook, 2018

6. Arent, D. et al (2012) Improved Offshore Wind Resource Assessment in Global Climate Stabilization Scenarios.Technical Report. NREL/TP-6A20-55049

7. https://rederi.no/globalassets/dokumenter/alle/rapporter/eksterne/2017/havvind—et-nytt-norsk-industrieventyr-2017.pdf

Grafisk virkelighetstro illustrasjon som viser stor flytende vindmølle til havs med oljeplattform i bakgrunenn

Havvind kan gi Norge store inntekter. Vi har gode muligheter til å ta en rolle som internasjonal innovatør, med vår kunnskap fra offshore- og marin sektor, skriver bloggforfatterne. Illustrasjon: Equinor.