BLOGG
Denne kvinnen selger fisk på et matmarked i Goa, India. Helt uten kjølemuligheter. Foto: Pexels.

Norske forskere reduserer matsvinn i India

  • Publisert 29.05.19

I India er matindustrien en sektor preget av sterk vekst og høy fortjeneste. Paradokset er at millioner av mennesker ikke har nok å spise, samtidig som store mengder mat går til spille hvert år, skriver SINTEF-forsker Maitri Thakur i denne bloggen.

India er en av verdens største matvareprodusenter. Matindustrien er i sterk vekst og dens bidrag til verdens matvarehandel øker hvert eneste år. I India er matindustrien en sektor preget av sterk vekst og høy fortjeneste. Det skyldes et enormt potensial for verdiskapning, særlig innen matforedlingsindustrien. Paradokset er at millioner av mennesker ikke har nok å spise, samtidig som store mengder mat går til spille hvert år.

I henhold til Verdens økonomiske forum (WEF) trenger Indias befolkning 225-230 millioner tonn mat hvert år. I perioden 2015-2016 ble det produsert mer enn 270 millioner tonn mat i India. Det viser at problemet ikke er at det ikke produseres nok mat, men at India må gå inn for å redusere matsvinn i produksjon, matforedling og distribusjon.

Siden 2014 har SINTEF Ocean hatt fokus på India som en internasjonal, strategisk partner innen bioøkonomi, og forskere har inngått samarbeid med flere av landets fremste institusjoner på feltet. Prosjektene Re-FOOD og ReValue har styrket dette samarbeidet og går inn for å løse utfordringene i den globale bioøkonomien.

Det er en global samfunnsutfordring å redusere svinn og samtidig opprettholde prisene på restråstoff i verdikjedene for fisk, men det vil også gi nye muligheter for å oppnå konkurransefordeler. Surimiindustrien har stor innvirkning på den globale produksjonen av matavfall. Det skyldes en lite effektiv foredlingsprosess som skaper store mengder restråstoff (RRM) og vaskevann. Restråstoff som ikke blir benyttet til andre verdiskapende produkter, går til spille.

Her arbeides det i laben.

Forskere fra begge land samarbeider nært med industrien om å utvikle løsninger for å sikre god styring av kjølekjeden, redusere avfall fra foredling, omdanne restråstoff og vaskevann til høyverdiingredienser som kan brukes i mat og fôr, og til slutt utvikle en forretningsstrategi for kommersiell utnyttelse av resultatene fra prosjektet i India og i Europa.

Årlige symposier

Både Re-FOOD- og ReValue-prosjektet omfatter årlige symposier og workshops. Møtene holdes hvert år for å spre de forsknings-, innovasjons- og utdanningsresultatene som oppnås gjennom prosjektene, samtidig som de gir deltagerne mulighet til å etablere nye kontakter for å styrke videre samarbeid innen bioøkonomi. Forskerne har sett at de arbeider og forsker på omtrent de samme tema, selv om de kommer fra to svært ulike land i forskjellige deler av verden.

Mange ulike ideer har blitt tatt opp om hvordan en bedre kan utnytte restråstoff, gjøre kjølesystemer mer effektive, få til god logistikk for å opprettholde kvaliteten på produktene i hele kjølekjeden og redusere bruken av miljøskadelige kjølemidler.

Det første symposiet fant sted i 2017 på BITS Pilani sin campus i Goa og det andre i Mumbai i 2018. Det tredje og siste symposiet skal etter planen holdes i desember 2019 i Kolkata i samarbeid med IIT Kharagpur og Amity University.

Deltagerne på det første symposiet som fant sted på BITS’ campus i Goa i februar 2018. Foto: SINTEF

Utveksling av forskere

Utveksling av forskere og studenter utgjør selve kjernen i prosjektene. Forskere og studenter fra Norge og India har tatt aktivt del i gjensidig utveksling for å lære av hverandre og utvide horisonten, samtidig som de har fått et mer verdensomspennende perspektiv på hvordan en kan løse bioøkonomiske utfordringer.

I år deltok seks studenter fra NTNU på utveksling i India. Tre av dem jobbet med utvikling av små kuldeanlegg med naturlige kuldemedier på instituttet for maskinteknikk ved det tekniske universitetet IIT Kharagpur, mens de andre tre var utplassert ved CSIR-CFTRI i Mysore, hvor de så nærmere på hvordan en bedre kan utnytte restråstoff fra fiskeindustrien. Dårlig infrastruktur og mangel på teknologi gjør det vanskelig å opprettholde en god kjølekjede for matverdikjeder i India.

Studenter ved IIT Kharagpur arbeider med å utvikle mindre kjølesystemer og ser nærmere på hvordan små gårdbrukere og matforedlere kan bruke disse til å minske matsvinnet. Det er viktig å redusere matsvinn, men det er også viktig å finne ut hvordan en bedre kan utnytte restråstoff der dette er uunngåelig. Det er nettopp det studentene ved CFTRI arbeider med.

Verdifull erfaring

Studentene er enige om at Indiaoppholdet har vært en svært verdifull erfaring og anbefaler at andre benytter seg av lignende muligheter.

– Oppholdet har gitt meg bedre innsikt i India og det indiske samfunnet enn jeg ville ha fått om jeg bare leste om det i aviser og forskningsartikler. En lokal butikkeier fortalte oss at han nylig hadde anskaffet seg et kjøleskap, etter å ha vært i tvil om det lenge. Han trodde at det å kjøle ned maten ville forringe kvaliteten på maten, og at det til og med kunne være helseskadelig. Det var først etter at legen hadde sagt det var trygt, at han bestemte seg for å kjøpe kjøleskapet. Dette er bare én av mange situasjoner i India der en støter på uventede utfordringer og ulike tenkemåter. Jeg vil til og med si at jeg har begynt å se at det finnes metoder og fornuft bak det jeg tidligere ville kalt kaos. Vi er alle like tross alt, vi befinner oss bare på forskjellige steder og har ulike utgangspunkt og muligheter, forteller Benjamin. 

Tom Andre sier:
– Det er vanskelig å sammenligne Norge og India, da de to landene er svært ulike. En av de største utfordringene i India er den store befolkningen. Mange har ingen utdannelse og de vet ikke hva som er best for dem og omverdenen. Norge derimot er ikke større enn Kolkata. Vi står derfor ikke overfor de samme problemene. En annen forskjell er infrastruktur og levestandard, men når en blir vant til det, ser en at livet i India både er interessant og ganske fint. Vi nordmenn elsker jo sol og varme, så jeg vil absolutt anbefale alle å besøke India.

– Jeg ble overrasket over hvor få muligheter mange har her. Det er mange som aldri får muligheten til å bruke de egenskapene de har. Selv opplevde vi at mangel på pålitelig internett og strømforsyning, var en utfordring, også varmen da, selvfølgelig. Det er litt av en opplevelse å føle du går inn i en badstue hver gang du går ut av et luftkondisjonert rom, legger Erling til.

Studentene fra IIT Kharagpur er nå tilbake i Trondheim. Den siste dagen fikk de avskjedsgaver fra sine indiske medstudenter.

NTNU-studentenes siste dag på IIT Kharagpur.

NTNU-studentene på besøk hos avdelingen for matteknologi ved Amity-universitetet i Noida

PhD-studenten Sandeep Singh fra IIT Kharagpur var på utveksling i Norge i tre måneder der han arbeidet for SINTEF Ocean. Han utviklet et beslutningsstøttesystem som kan brukes til å forbedre logistikkplanleggingen i hvitfiskindustrien i Norge. Systemet ble presentert på WEFTA-konferansen i 2018 og skal også legges frem på EUROMA-konferansen i juni 2019. Utenom arbeidet trivdes han godt med å lære å stå på ski, gå på fjelltur, prøve elsykkel og lære om livet i Norge. Han er fast bestemt på at han gjerne vil tilbake til Trondheim hvis han får mulighet til det. 

Sandeep Kumar prøvde elsykkel for å pendle mellom NTNU og SINTEF i Trondheim.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk er også en del av Re-FOOD- og ReValue-prosjektene. Under det årlige symposiet i India besøkte 40 deltakere Kaiko Surimi-anlegget i Mumbai. Forskere og industripartnere fikk omvisning på anlegget og et interessant innblikk i surimiproduksjonen i India.

Kulturelt mangfold

Noen ganger kan kulturelle verdier og store forskjeller gjenspeiles i svært ulike arbeidsmåter og holdninger. Teknologiske fremskritt og arbeidsmiljø som ofte tas som en selvfølge i Norge, kan være unntaket i India. Mangel på gode sikkerhetsrutiner på laboratoriet i India var én av utfordringene utvekslingsstudentene støtte på de første dagene, og arbeidet måtte stanses til forholdene var blitt utbedret.

Alt i alt ga de kulturelle forskjellene som kom frem i begge prosjektene deltakerne en bredere forståelse av de utfordringene verden står overfor innen bioøkonomi, men også en forståelse av at vi jobber mot samme mål og at det finnes gode løsninger.

I henhold til det indiske Department of Industrial Policies and Promotion mottok matforedlingsindustrien i India rundt 7,54 milliarder dollar i utenlandske direkte investeringer i perioden 2000 til 2017. Industriforbundet Confederation of Indian Industry anslår at investeringspotensialet i den indiske matforedlingsindustrien vil utgjøre 33 milliarder dollar i løpet av de neste 10 årene og øke sysselsettingen med ni millioner dagsverk. Hvis vi kan finne gode samarbeidsløsninger, er det enorme muligheter for videre samarbeid med India.

 

Kontakter:
Maitri Thakur
Seniorforsker
SINTEF Ocean
Maitri.Thakur@sintef.no

Kristina N. Widell
Seniorforsker
SINTEF Ocean
Kristina.Widell@sintef.no