BLOGG
Korrekt behandling av prøvematerialet, valg av analysemetode og tolkning av resultater, er en del av bioingeniørenes kjernekompetanse. De har ansvar for all håndtering av pasientprøver, ofte også selve prøvetakingen, til et kvalitetssikret svar foreligger. Foto: Per Henning/NTNU

Hva gjør en bioingeniør?

I kampen mot koronaviruset og for å hjelpe smittede og syke, er bioingeniørene en svært viktig ressurs. Men hva gjør egentlig en bioingeniør?

Størsteparten av de som jobber ved sykehusenes medisinske laboratorier er bioingeniører. Deres hovedjobb er å analysere pasientprøver (blod, urin, spytt – alle typer kroppsvæsker og vev) og sikre korrekte resultater ved hjelp av avansert teknologisk utstyr.

Bioingeniørenes arbeid er dermed ofte helt avgjørende for at pasienten får  diagnose og behandling.

Korrekt behandling av prøvematerialet, valg av analysemetode og tolkning av resultater, er en del av bioingeniørenes kjernekompetanse. De har ansvar for all håndtering av pasientprøver, ofte også selve prøvetakingen, til et kvalitetssikret svar foreligger.

Legene bruker prøveresultatene til diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom.

Livsviktig innsats 

Det er i situasjoner som korona-epidemien at man tydelig får demonstrert hvor viktig funksjon bioingeniørene og de medisinske laboratoriene har for helsevesenet og den enkelte pasient spesielt. Men også for samfunn og beslutningstakere generelt for å framskaffe informasjon om omfang og spredning av smitte.

Bildet viser bioingeniører i arbeid.

Bioingeniørstudenter analyserer prøvesvar. Som en del av arbeidet med å tolke analyseresultatene, må bioingeniørene også forstå mulighetene og begrensningene som ligger i både laboratorieteknikker og analyseinstrumenter. Foto: Per Henning

Det er bioingeniørene som analyserer luftveisprøvene for å påvise, eventuelt utelukke virus, slik at resten av helsetjenesten kan isolere og behandle.

Til å påvise virus benyttes avanserte genteknologiske metoder. Dette er metoder som bioingeniører har spesialkompetanse på, både metodenes muligheter og begrensninger.

Begrensninger er viktige å ha kunnskap om, vi hører om falske positive og falske negative prøvesvar. For å kunne gjøre gode tolkninger av prøveresultatene, er det å kjenne til metodenes sensitivitet og spesifisitet viktig.

Generelt er det slik at ca 70 prosent av beslutninger som tas om diagnose og behandling av pasienter på våre sykehus, er basert på laboratoriedata.   

Sensitivitet er analysens evne til å vise positivt resultat når pasienten er smittet, mens spesifisitet er analysens evne til å vise negativt resultat når pasienten ikke er smittet. 

Når viruset er påvist og pasienter blir lagt inn for behandling, er bioingeniørenes arbeid helt nødvendig for å følge opp pasienten og bidra med laboratoriedata om blant annet væske- og respirasjonsstatus og nyrefunksjon.

Generelt er det slik at ca 70 prosent av beslutninger som tas om diagnose og behandling av pasienter på våre sykehus, er basert på laboratoriedata.   

Vi står midt i en pandemi som har gitt helsevesenet og hele samfunnet utfordringer man til nå vanskelig har kunnet forestille seg, og den har med all tydelighet ikke minst vist hvor livsviktig det er med topp utstyrte medisinske laboratorier – som er bemannet med topp kvalifisert personell.

Bildet viser bioingeniører i arbeid

Det å jobbe på et medisinsk laboratorium krever en offentlig autorisasjon. En bachelorgrad i bioingeniørfag gir autorisasjon og kvalifiserer til tittelen bioingeniør. Foto: Per Henning/NTNU

Prognoser, også før korona-utbruddet, viser at vi vil kunne oppleve mangel på bioingeniører i Norge. I løpet av de 15 neste årene er det estimert at vi trenger 50 prosent flere bioingeniører. Det er behov for å øke utdanningskapasiteten.

Utdanning av nye bioingeniører

Det er svært viktig at vi har nok bioingeniører i fremtiden.

Hvert år utdanner NTNU ca 80 bioingeniører til medisinske laboratorier over hele landet. Utdanningen kombinerer emner i medisinsk laboratorieteknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi legger stor vekt på teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. 

Bioingeniørutdanningen er en treårig utdanning som fører fram til bachelorgrad i bioingeniørfag og autorisasjon som bioingeniør. Formålet med utdanningen er å kvalifisere studentene til arbeid ved alle typer medisinske laboratorier. Studentene kan også fortsette med 2-årige mastergradsstudier.

NTNU tilbyr bioingeniørutdanning både i Trondheim og Ålesund.

Det å jobbe på et medisinsk laboratorium krever en offentlig autorisasjon. En bachelorgrad fra Institutt for bioingeniørfag gir autorisasjon og kvalifiserer til tittelen bioingeniør. 

Les flere blogginnlegg og blogger fra NTNU