Bruker bakterier til å lage sement og medisin
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Smelteverksindustrien bør presse frem et tilbud av støvmasker med mer enn en størrelse, anbefaler forskere bak fersk studie av arbeidsmiljøet i norske smelteverk.
Med 125 millioner EU-kroner i ryggen – og gjødselingredienser som råstoff – skal norske teknologer utvinne sjeldne jordarter som elbil- og vindturbinfabrikker i Europa skriker etter.
Metallet i smøreosttubene våre bør resirkuleres. Hvor viktig er det at tuben er helt tom? Og at vi tar av korken?
Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Industri og forskere slår seg sammen for å finne ut hvordan de skal bygge offshore vindturbiner på opp mot 200 meters høyde.
Karoline Osnes sprenger vinduer. Det gir henne kunnskap om de beste vindusløsninger – i tilfelle en terrorsituasjon oppstår.
Gründerne vil erstatte dyre og forurensende kvikksølvlamper. Nå er finansieringen i orden.
Forsøk viser at betong er mer solid enn antatt. Det åpner for flytende tunneler.
Praktiske, vanntette og lette å tørke. Moderne tekstiler er favoritter i garderoben, men kan gjøre stor skade på miljøet.
I juli skal Chris Froome prestere maksimalt i Tour de France. Sykkeldrakten han bruker er utviklet ved NTNU.
400 elever deltok på Ocean Space Race i Havlaboratoriet i Trondheim. Flere av ungdommene blir så inspirert av konkurransen at de vil komme tilbake som studenter på teknologistudier.
Når batteriforskerne skal utvikle neste generasjons batterier er supermikroskopene et av deres viktigste hjelpemidler.
Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn isbjørn gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.
Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring – om EU-prosjekt med norsk deltakelse lykkes.
Målet er å finne ut hvordan isen påvirker konstruksjoner, og omvendt, under de til tider svært tøffe forholdene i Arktis.
Fiberoptikk brukes for eksempel til å overføre lys i kabler og gi oss internett. Men nye oppdagelser gir nye muligheter.
Togradersmålet forutsetter at nær all elektrisk kraft blir produsert av 100 prosent fornybare kilder.
I Japan brukes ulike typer robotdresser. Det kan være en robothofte for helsearbeidere som løfter tungt slik at ryggen skånes, eller robotdresser som kan hjelpe eldre og handikappede til å gå istedenfor å sitte i rullestol. NTNU satser på mer samarbeid med Japan.
Gjennom å designe dråper ved hjelp av leire og litt salt i vannet, har forskere utvidet fysikkens naturlige muligheter. Dette kan trolig brukes til alt fra å øke oljeutvinning til å lage sminke og mat.
Vi åpner vinduet, justerer termostaten og lar lyset står på. Det hjelper ikke hvor energieffektivt det bygges når brukerne gjør som de vil, ikke som de skal.
Kunstige kjølegasser truer klimaet. Bruk av naturlige stoffer, som CO2, er et godt mottiltak.
Et kokt kalvehode og godt øl ble løsningen da forskerne ville gjenskape myntmesternes 500 år gamle teknikk.