Vil trykkoke frem kunstige bier
Hva om vi kunne lage kunstige bier som hjalp oss med matproduksjonen? Ola Gjønnes Grendal trykkoker frem de materialene vi trenger for å få dette til.
Hva om vi kunne lage kunstige bier som hjalp oss med matproduksjonen? Ola Gjønnes Grendal trykkoker frem de materialene vi trenger for å få dette til.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Returpantpioneren Tomra hjelper verden med å krympe ressursbruken. Norge kan skape flere grønne lokomotiv om vi stimulerer til samarbeid over sektorgrenser.
Det er et stort behov for batterier som kan lagre mer energi. Alger kan være en løsning.
Alle sa «dette går ikke». Nå er forskere i ferd med å lage en type betong som vil spare miljøet for store CO2-utslipp.
Biler, vindmøller og sportsutstyr bruker gjerne deler i fiberforsterket plast, blant annet fordi de er så lette og sterke. Nå vet vi mer om hvordan plasten oppfører seg.
Bruker du el-sykkel på vinteren? Her er noen råd for å unngå at batteriet lader seg ut for fort.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Også elektriske motorer kan lages mer miljøvennlig. En oppstartsbedrift er på saken.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
Enkeltdelene til fremtidens teknologi kommer på plass. Det kan gi mindre, raskere og billigere elektronikk med minimalt energiforbruk.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NTNU, NGU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?
En ny type molekyler gir nye egenskaper til en rekke produkter, fra miljøvennlig gulvbelegg til brusflasker. Det kan bli storindustri.
I framtida kan intelligente, trådløse bolter i vindmøller eller i romfart, gi beskjed når noe er galt. Dette vil kunne redusere menneskelig skader. I tillegg skal de smarte boltene være rimelige.
Når rullebanen til flyplassen ligger på 72 grader sørlig bredde og mer enn 4000 kilometer fra nærmeste storby, er det best å holde den i topp stand. Men i Antarktis, hvor de fleste rullebanene er laget av is, kan hull være et stort problem.
Forskerne har sett i “krystallkula”. Her er teknologitrendene som vi påvirke framtidas transportsystemer.
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.