Framtidas oppdrettsanlegg blir ubemannet
Robotteknologi er på vei inn i oppdrettsbransjen. Det vil gjøre det mulig å styre oppdrettsanlegg fra land.

Robotteknologi er på vei inn i oppdrettsbransjen. Det vil gjøre det mulig å styre oppdrettsanlegg fra land.
Roboten ligner mest av alt en kjempeslange som snor seg gjennom vannet. Men denne slangen skal hjelpe til på store havdyp.
Hvordan kan en slangerobot foreta vedlikeholdsarbeid på romstasjoner, utforske kometer og sjekke bomuligheter i lavatunneler på månen? Norske forskere er på saken.
Moderne solceller er effektive, men når de er rene fungerer de enda bedre. En vaskerobot utviklet av norske forskere gir nå topp uttelling fra sola.
Norske forskere skal finne ut hvordan kunstig intelligens kan gi ungdom svar på spørsmål om psykiske problemer.
Forskere ved NTNU utvikler en robot som skal styres av levende hjerneceller.
I Japan brukes ulike typer robotdresser. Det kan være en robothofte for helsearbeidere som løfter tungt slik at ryggen skånes, eller robotdresser som kan hjelpe eldre og handikappede til å gå istedenfor å sitte i rullestol. NTNU satser på mer samarbeid med Japan.
Høylytte omstillingsråd utenfra overdøver bedrifters enkle budskap om at forbedringer kommer innenfra.
I Japan lages det roboter som ligner på mennesker. Det eneste de skal er å gjøre mennesker glade. Snart vil roboter hjelpe barna våre med lekser, være selskap for eldre – eller være din kollega.
I denne podcasten får du høre hvordan kunstig intelligens over natta har gått fra å være tull til å bli en trussel, hva som skjedde med roboten “Self” da den skulle finne ut hvem den var og hvorfor yrker som snekker og sykepleier står i liten fare for å bli erstattet av en robot.
Hvordan får du en flydrone til å lande uten rullebane? Du bruker matematikk, selvfølgelig!
Robotsyn gir oss selvstyrende droner, men kan også hjelpe oss med å holde øye med laksen i merdene eller se om barn er friske.
Operatører som forsterkes digitalt med smarte visir og kloke ekstra-armer blir hjørnesteiner i morgendagens industri.
Snakkende skjelett og lysende fargebokser fikk selskap av lydbølgedingser og en genmaskin da studenter ved NTNU nylig viste hva de kan.
Kampen om forbrukerne vil i økende grad handle om å mestre masseproduksjon og skreddersøm på en gang. Det vil si å lage varer som er tilpasset ønskene til enkeltkunder – med prislappen til et “serieprodukt”. Dette er suksessoppskriften til Scandinavian Business Seating.
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Dette er de mest leste sakene fra Gemini i 2015.
Sauesankinga kan gjøres langt mer effektivt enn i dag. Droner kan være sauebondens neste hjelpemiddel.
Professor Dag Svanæs har forelest ved Stanford og er inspirert av filosofene Heidegger og Merleau-Ponty. Han har også en lang, hårete hale som han tidvis har savnet.
Forskere har utviklet en robot som korrigerer bevegelsene sine for å unngå sammenstøt med omgivelsene. Dette åpner for samspill mellom menneske og maskin.
Studenter samarbeider med universitetet i Bhutan for å skaffe strøm til grisgrendte strøk.
På to måneder greide de to studentene å få en drone til å fly ved hjelp av hjernebølger.
Se for deg at hjernen din ble blanket ut og du skulle lære alt på nytt igjen. Hvordan ville det gå for seg?